Hei hei! Enten du har du fått påvist celleforandringer i livmorhalsen og søker etter informasjon om hva som skjer eller kan skje videre, eller om du bare er nyskjerrig, kommer i dag oppdateringen om hvordan det gikk på dagens operasjon; konisering av livmorhalstappen.
Alle disse innleggene har jeg skrevet for å informere alle oss jenter og kvinner. Over 25000 norske kvinner får hvert år konstatert unormale celler eller forstadier til kreft i livmorhalsen, så ikke gå ut ifra at du er unntaket. Gå å få tatt en sjekk. Det gjør du enkelt og smertefritt hos fastlegen din.
Jeg sov ekstremt dårlig natten før operasjonen. Uansett hvor mye man leser om det teoretiske, så skal man jo faktisk igjennom det og det er normalt å bli nærvøs. Det lureste man kan gjøre er jo å betrygge seg på at man er i de beste hender. Etter en god frokost busset jeg bortover til sykehuset. 15 minutter etter timen min ble jeg hentet av en rolig gynekolog. De to biopsiene jeg fikk utført var hos kvinneige gynekologer, men denne mannen var så rolig at det virket betryggende. Før vi satte i gang gikk han lett inn på hva som skulle skje. Jeg hadde jo lest meg opp på emnet, så dette var ren repitisjon. Han sa også at han ville ta minst mulig av livmorhalsen i tilfelle jeg skulle ha barn. Jeg orket ikke å nevne at jeg ikke ville ha barn (mer om det her). En kvinnelig sykesøster kom inn i rommet. Hun virket også veldig rolig og hyggelig. Jeg ble vist inn på et toalett der jeg kunne kle av meg nedentil. Der var også forkle man liksom skulle ha rundt rumpestumpen. Jeg vet ikke hvor små rumper folk egentlig har, men jeg tok det nå rundt meg med en stor splitt på siden. Haha. Nå er ikke jeg så sjernert, og toppen jeg hadde på meg var lang, så kunne like greit droppet det.
Så var det på tide å sette seg ned i verdens mest kleine stol. Det skal sies at denne var litt annerledes enn standar gynekologstoler. Fot-støttene var mye mer behagelig og det var som om man lå mer kontra å sitte. Jeg hadde på ørepropper og musikk. Jeg har gjort det under biopsiene, og jeg synes det hjelper meg med å distrahere meg fra hva som egentlig foregår. Legen sa kort hva han gjorde før han gjorde det. Satt inn det instrumentet som skal åpne skjeden, så sa han at han bare skulle se. Han hadde et sterkt lys festet til hodet, så han så bokstavelig talt “rett heim”. Deretter skulle han spraye på eddikløsningen. Mine tidligere erfaringer med denne eddikløsningen har vært før biopsiene. Det har svidd som f og har egentlig vært det som gjorde mest vondt. Denne gangen kjente jeg ingenting.
Deretter skulle bedøvelsen settes. Han satt først en, så en til. En sprøyte rett oppi livmorhalstappen høres kanskje helst sykt vondt ut, men det kjennes altså nesten ikke. Etter de to sprøytene hadde alvorets time kommet, og det jeg hadde gruet meg til skulle skje. Gynekologen sa at det var et rør som skulle suge ut. Jeg trodde han mente blod, men det var visst røyken etter radioslyngen. Denne ville også lage litt lyd. Sykepleieren klistret en metall plate (eller noe sånt) på låret mitt, dette for at jeg ikek skulle få strøm i meg.
Så var det i gang. Jeg skvatt litt til i det han skar/brant meg med radioslyngen. Litt vaskelig å beskrive følesen. Jeg var jo bedøvd, men det var som om jeg kjente noe. Om du noen gang har trukket en jeksel under bedøvelse, så var det litt likt. Det var nok mest bedøvd, men litt kjente jeg altsp. I løpet av få sekunder (og muligens en hørselskade på grunn av volumet på musikken min) var biten fjernet. Han sa deretter at han ble å ta en biopsi (tror jeg det var) lengre opp i livmorhalsen. Deretter brant han kantene i livmorhalsen for å stoppe blødningene. Det var litt nedtur, for jeg trodde vi var ferdige med brenningen.
Til slutt la han inn en dott, og et stort gassbind, før han fjernet “jekken” som åpnet opp der nede. Gassbindet skal fjernes selv etter 4-6 timer, og den dotten ville endten komme ut sammtidig eller alene. Dotten skulle være mørk og slimete. Grunnen til at jeg skriver dette er at det leste jeg ikke noen plass, og jeg vil at du som kanskje skal igjennom dette skal vite absolutt alt som foregår.
Etter vi var ferdig ba jeg om å få se denne avskjærte livmorhalstappen. Jeg er jo nyskjerrig, og interessert i humanbiologi. Spennende. Det var ikke store biten, kanskje 1 cm. Skulle egentlig ønske jeg tok bilde av den slik at jeg kunne studert den lengre enn 2 sekunder. ^^ Det vi håper på da er at kanten på denne livmorhalstappen er uten celleforandringer aka frie rander.
Det var det. Du kler på deg, tar på et bind og “off you go”. Etterkontroll etter 3 mnd. Jeg skal holde meg melt i ro i noen dager. Jeg har vært å gjøpt ibux, karameller og andre “nødvendi
Flott med oppdatering om hvordan koniseringen gikk!
Jeg personlig valgte narkose under konisering.
Pga av at da biopsiene ble tatt ble jeg så nervøs når legen sa at han ikke fikk stoppet blødning.
Vet ikke om jeg hadde turt å høre det på nytt mens han skulle operert med laser (er redd jeg ikke ville klart å holde meg rolig)
Jeg syntes å ta narkose gikk utrolig fint. Var dagpasient. Så ble operert og utskrevet samme dag:)
Jeg møtte fastende opp på avdelingen og Først snakket jeg med anestesilege, å så med legen som skulle informere om inngrepet.
Etter dette fikk jeg beskjed å kle på meg sykehusskjorte og underbukse og fikk en beroligende tablett og smertestillende.
Så ble jeg trillet til operasjonsstua hvor narkoselege og kirurg hilste på meg. Jeg flyttet meg over i operasjonsseng og fikk over meg et varmt teppe. Trusen trakk jeg ned til midt på låret. Det ble satt veneflon, og jeg fikk litt blanding av smertestillende og beroligende før selve narkosen som gjorde meg døsig. Så fikk jeg puste i surstoffmaske og sovnet.
Våknet da legen vekte meg etter operasjon. Var ganske groggy men ingen smerter:)
Jeg fikk ikke lagt inn noe kompress etter operasjon, men fikk dette etter biopsien.
Er kjempefornøyd med operasjonen!Det gikk fort og absolutt ikke smertefult eller ubhagelig.
Jeg sov jo tillogmed under det gynekologiske inngrepet noe som også var et pluss.
Hvis jeg må koniseres igjen vil jeg be om narkose fordi det gikk så fint. Ingen smerter i det hele tatt. ? Kun trett etter narkosen, men etter en blund var jeg i helt fin form igjen.
Ville bare dele min opplevelse av konisering under narkose.
Synes det er kjempebra at du skriver om dette på bloggen din. Leste innleggene før koniseringen. Takk:)
Jeg skal koniseres på mandag, men gruer meg ikke kjempemye lengre siden jeg skal ha narkose. Jeg hadde helt forskjellig opplevelse av biopsien. Jeg har smerte ved vanlig GU, når de bruker bomullspinne, så for meg var biopsi og ikke minst når de satte sprøytene i livmorhals helt forferdelig. Sykepleieren måtte holde meg fast i stolen, jeg skreik og vrei meg av smerte, og hulkgråt hele undersøkelsen. Skulle så gjerne hatt det som du hadde… ?