Livsgleder "Joys of Life"

Refleksjoner fra en liten hytte ved vannet – The Modern Corporate

google.com, pub-6905860652595790, DIRECT, f08c47fec0942fa0

En magisk hyttehelg med «bestekompisen» min Maxi

Det er noe helt eget med det å reise på helgetur med den lille «bestekompisen» min. Der hverdagsstresset i Oslo spiser opp helgen så kjenner jeg at den rene luften, og naturen gjør helgene med Jr på hytta så mye bedre. Det er liksom noe med det å kunne gå fra byens stress til den høst-tomme sommerbyen Lysekil. Fra turbo-tempo til sneglefart, og det på bare to, og en halv time. Jeg finner alltid roen ved sjøen eller i fjellet. Denne helgen står sjøen for tur.

Det handler om å finne ro og balanse i livet.

Når vi kommer hit ned så er det ikke lenger alle gjøremålene som eier oss, men vi som eier vår egen tid. Vi som har kontroll over de enkle valgene. Det handler om å gå tur, besøke naboen eller bli hjemme med film og hyttekos. Det er noe barnslig og lekent ved det hele.

En kontrast til å leve i det raske kjørefeltet med TV, blogg, analyse og foredrag. En kontrast til prestasjons-samfunnet som måler deg opp og ned i penger, antall seere, antall lesere, klikk, og delinger. Enkelte ganger blir jeg svimmel av det hele. Det er utmattende å alltid skulle prestere. Utmattende men også utfordrende og vanvittig gøy!

Siden Svindeljegerne debuterte tidligere i høst på TV3 har lille Oslo blitt stadig mindre, og der den lille men store byen som jeg er født og oppvokst i er så fantastisk i hverdagen, så er det så uendelig mye bedre å forlate den når ukedag blir til helg. I alle fall når jeg ikke jobber. Fritid er bedre borte fra jobb og mas.

Bli med på byen da, sier venner ofte når helgen nærmer seg. Det skjer aldri. Jeg drikker ikke alkohol – orker ikke fulle folk på fritiden. Orker ikke å bli beglodd på et tilfeldig kjøttmarked heller. Jeg er for gammel for sånt.

Tigerstadens mange vannhull er det derfor mange år siden jeg brukte tid på.

Der halvparten av vennene mine raider disse vannhullene på jakt etter den kommende drømmedama, eller fantasi-mannen i helgene så sitter de resterende vennene mine hjemme og nyter lørdagskos med familiene sine. Det er noe litt rart med å være «singel», men ikke gå på byen. Er det ikke? Jeg kjenner i alle fall at jeg sliter med å finne en meningsfull bruk av tidene i helgene. Annet enn om jeg jobber, eller trener da, og om alternativene ikke er gode så går jeg heller på jobb., eller sløver på Thief spa. Det er rart det der!

Om helgen kan strekkes til en langhelg så er jeg ikke sen om å rømme til huset mitt å Kanariholmen. Der venter alltid surfe-kompisene med SUP; bølgebrett, wind-surf og fjellstøvler. Alltid klare til eventyr. Vi kaller det «fryktløs». Et av to ord som mine kanariske venner kan på norsk. Det andre er «herregud». Kun et av de to har jeg lært dem. Det andre har de lært av norske turister.

google.com, pub-6905860652595790, DIRECT, f08c47fec0942fa0

Nei, når det kommer til det det med å finne noen å dele livet med så er det vel egentlig slik at man er nødt til å leve og innse at veien blir til mens man går. At det er som med penger og alt annet i livet. Det kommer når du minst venter det. Selv om fasiten så langt har vært at jeg sitter med følelsen fra Monopol – der jeg når ting begynner å se bra ut må flytte tilbake til start, så har jeg et enkelt motto for livet;

Det er ikke lov å gi opp.

Det samme gjelder Jr der han hamrer mot planken med en spiker som bøyer seg stadig mer som en krok. Det samme gjelder følelsen jeg sitter med når den tøffeste uken i manns minne skal løses og energien er borte. Det samme gjelder alle de andre fasene av livet. På veien har jeg lært meg at det er viktig å få tid til å ta seg tid til refleksjon og hvilepuls. Det gjør jeg best der hvor «trikk» er et fremmedord og grønt gress og trær er det du kan se så langt øyet kan se.

Selv som bygutt er jeg en naturens mann, og det er ute i det fri at jeg trives best.

Mens jeg sitter her og speider på båtene så slår det meg at drømmen om å kjøpe seilbåt igjen kanskje er noe jeg burde leve ut. Det og interessen for tennis. Det er rart hvordan jeg etter ti minutter i Lysekil får lyst på mer fritid, mer hygge og mer ro. Kanskje min neste TV-jobb blir Fritidsjegerne. På jakt etter en ny hobby – og det ute i naturen.

Det hadde virkelig vært noe.

22496155_10155142076603517_1486691529523326572_o-3423803

Relatert

Share: