Livsgleder "Joys of Life"

Refleksjoner fra en brygge

31542926_10155659298703517_7933445211559034880_o-6091721

Kjære leser, 

Denne mandagen er jeg mer uthvilt på lenge og grunnen er ganske enkelt at jeg helgen som var tok turen til barndoms-paradiset Lysekil med sønnen min. Turen dit ned er alltid så utrolig beroligende at jeg aldri vil hjem igjen,  og der kjøreturen ned til hytta alltid føles som en ren gledes-reise så er turen hjem desto kjipere. Det er liksom noe med at roen og naturen i Lysekil med havet og alle friområdene gjør så utrolig godt for kropp om sjel. Det er nærmest som om jeg der nede finner meg selv som jeg aldri gjør i byen, og der lek med Jr møter egne barndomsminner i det samme området så er lykkefølelsen så sinnsykt sterk. Det er aldri langt mellom høydepunktene på hytta et steinkast fra havet.

Denne helgen var sønnen og jeg ute og lekte hele lørdagen. Vi sto på sup (padle-board) sammen, eller om vi skal være helt korrekt så sto jeg og han satt. Han satt som plantet med redningsvesten sin, og dirigerte kursen mens jeg sto bak og padlet. Vi spilte også fotball i hagen, og kjørte båt til nabobyen Fiskebekskil. I tillegg tittet vi innom min mamma som holder hus der nede store deler av året, og når vi først var innom henne så passet lille Maximilian på å bruke henne som blink for vannpistol-skytingen sin. Det er nemlig hans favoritthobby når vi henger i Lysekil. Bruke oss voksne altså som blink. 

Mens jeg var i Lysekil denne helgen så summet den siste ukens Svindeljegerne innspilling i bakhodet (sesong 2 er i ferd med å ta form) . Mellom kamper i fotball VM og nevnte lek så var det som om samtalene med Svindelofrene jeg traff sist uke gikk i reprise i hodet. Det er nemlig noe veldig kynisk med svindel, og der personer som er i sårbare faser i livet går fem på svindlertriks så er det hele så tragisk fordi de som oppegående mennesker kanskje blir så mye enklere å angripe fordi de befinner seg i sårbare perioder i eget liv. Disse fasene vet de mest kyniske av svindlerne å utnytte, og derfor kan det fra utsiden se ut som om de som blir svindlet er de reneste klovner. De burde jo visst bedre tenker omverden, men ingen vet hvordan det oppleves å bli rundlurt når du er som mest sårbar. Ingen andre enn den som der og da ryker på en smell. Det kan skyldes alt fra ensomhet til økonomiske problemer eller en smule grådighet eller empati i et skjebnesvangert øyeblikk. 

Når jeg nå skriver om svindel sett fra det utsatte menneskets perpektiv, så handler det om at livet ofte er mer komplisert enn det kan synes for de som ser en annens liv fra utsiden. På samme sett som jeg alltid får høre at mitt liv – er så lett, eller ser så lett ut av ulike grunner fra omverden så skal man huske at alle har sine problemer, og du kan ikke dømme et menneske utifra en enkelt feil eller en dårlig avgjørelse. Vi mennesker er et resultat av så mye, og der det kan være så enkelt å dømme så er det ofte riktigere å forsøke å forstå. 

Det er i alle fall min innfallsvinkel til møter med både svindlere og svindel-ofre. Jeg forsøker alltid å forstå hvorfor de gjør som de gjør, men å rettferdiggjøre det skal vi aldri. Vi skal forsøke å forstå så vi kan lære, eller så vi kan stille spørsmål som gjør at vi enklere kan analysere hvor det gikk galt.

Når jeg nå sitter på RIG-kontoret og svarer på mailer i lyn-tempo mens jeg skriver til dere så tenker jeg at livet aldri blir bedre enn det er når man evner å sette pris på de små tingene. Helgen i Lysekil var som en mentalvask av hjernen min, og der jeg sist uke var fanget av alle gjøremål, drømmer og evige jakt på nye triumfer så er jeg denne uken mer oppmerksom på at livet er så mye mer enn jakten på alt vi moderne mennesker jakter. Det finnes nemlig en verden der ute som ikke er farget av resultatkrav, og den verden fant jeg tilbake til lørdag kveld da jeg nattpadlet SUP brettet mitt ut blant skjær og holmer i lyset fra månen. Der og da fant jeg den Kjell-Ola som for nærmere tretti år siden kjørte den samme ruta med en liten jolle. 

Den Kjell-Ola som var spent på livet, men ikke visste hva det ville bringe. I dag vet jeg mye mer om livet, men jeg er fortsatt på søken. Ikke minst når det kommer til drømmer som enda ikke er landet. Drømmer som handler om så mye mer enn jobb og penger.

36114245_10155788248303517_4320464940583354368_n-228956336176552_10155788249078517_1970931264881950720_n-868303436177230_10155788249308517_7093398047102599168_n-687741235123756_10155788249173517_4613263551325274112_n-346067536189053_10155788249748517_7930120782317879296_n-645071636279858_10155788248713517_2357348046573928448_n-678717634307248_10155735960613517_6087337979905310720_n-601102936088326_10155788249943517_1427613529661243392_n-179348536088208_10155788326128517_7389109680758325248_n-486979436176874_10155788326068517_2290016385440415744_n-388463636176200_10155788326328517_5970304111113928704_n-415892036176785_10155788326403517_3361120073023488000_n-9552944