Livsgleder "Joys of Life"

Puslespillets herre – The Modern Corporate

google.com, pub-6905860652595790, DIRECT, f08c47fec0942fa0

Kjære lesere, i all beskjedenhet vil jeg dele noe som jeg lenge har hatt på hjertet.

I møte med nye mennesker blir jeg ofte spurt hva jeg jobber med, og svaret jeg som regel gir er like enkelt som det er annerledes. Ikke det at jeg har behov for å skjule hva jeg egentlig jobber med. Ikke har jeg behov for å lyve på meg økt status. Ikke har jeg behov for å bortforklare jobben min heller. Jeg finner det bare så utrolig komplisert å skulle forklare en hverdag som selv for meg sjelden eller aldri henger på greip. Hvordan skal den da henge på greip for andre?

Nei, kjære godtfolk. Om dere møter meg ute så vil dere kanskje gi meg «labels» som blogger, risiko-analytiker, etterforsker, daglig leder eller merkevare-ambassadør. I nær fremtid vil dere kanskje kalle meg TV-mann også. Det er ikke enkelt det der med å skulle putte noen i en bås eller boks. Spesielt ikke om båsen eller boksen ikke passer.

Klok av skade forsøker jeg derfor alltid å selv la mennesker jeg møter få gi seg selv et «label» som de føler passer. I den grad jeg har behov for å putte dem i bås da. Båser er jo for folk fleste ganske trange, og all den tid vi mennesker har mange ulike sider så blir liksom en bås litt lite treffende for et menneske som i en og samme person kan være mor, søster, bror eller far. Et menneske som kan være kamp-sportutøver, fotballspiller, løpedame eller blogger, og samtidig ha en jobb som er noe helt annet.

Stadig oftere har jeg de siste årene blitt kalt han bloggeren når jeg treffer nye mennesker. At de samme menneskene senere, og da gjerne i løpet av samme kveld kaller meg  «Han som ikke drikker» er også greit. Det forklarer vel egentlig mer for de som gir meg stempelet enn for meg personlig. Egentlig kunne de like godt sagt han med den store nesa, eller han med de skjeve ørene, men det ville vel vært på grensen til mobbing. I alle fall i nasjonen Norge. Her til lands skal vi jo aldri beskrive folk utifra hvordan de ser ut. Ikke skal vi beskrive dem basert på størrelse på kroppen, eller religion heller. Det er trakassering! Det å beskrive et menneske basert på økonomisk status, yrke eller hvor de kommer fra er helt greit.

Kanskje er det nettopp derfor vi er så ivrige etter å plassere folkene rundt oss i disse båsene eller boksene som ofte er preget av yrke og sosial-status.

Her om dagen ble jeg av en totalt fremmed gitt stempelet «snobbe-bloggeren». Det var neppe ment som et kompliment. Ikke traff han med den verbale ørefiken heller. Det er nemlig lenge siden jeg lot meg provosere av slikt. Det er lenge siden jeg forsto at slikt blir sagt for å såre, og ikke for å dele en sannhet som er reell. Jeg er ingen snobb, men det behøver jeg ikke å argumentere for.

I stedet har jeg derfor laget en bås som jeg selv plasserer meg i. Jeg er puslespill-leggeren. Han som plasserer bitene sammen, og ser det store bildet. Han som løser kaoset med puslespillbrikker og legger dem i ryddige hauger som til slutt gir et komplett bilde. I alle mine rare roller er det dette som er essensen, og om vi skal ta bort alt av uvesentlige faktorer rundt den faktiske oppgaven så er det dette jeg sitter igjen med. Jeg pusler når jeg blogger. Jeg pusler når jeg gjør risiko-anlyse. Jeg pusler som daglig leder, og ikke minst når jeg gjør TV. Konsekvensen av all puslingen er gjerne et bilde som viser omverden et eller annet. Noen ganger er bildet stygt, eller brutalt. Andre ganger er det pent eller rett og slett vakkert. Essensen er alltid den samme.

Jeg tar kaos og gjør det til orden. Enten via ord eller handling. På veien fjerner jeg all støy og tvil. Jeg forsøker pusle med en stødighet og trygghet som plattform. Den tryggheten håper jeg å kunne vise dere alle når jeg om kort tid debuterer som puslespill-herre, eller programleder i Svindeljegerne på Tv3 med kompis Ole Eikeland.

Om du som meg er forvirret eller lei av alle båsene du blir plassert i. Enten de er feil eller riktig så kan jo du som meg lage din egen bås. Kanskje du er «tankeknuser», «ordkunstner», eller «tåkefyrste». Uansett hvilken bås du velger kan jeg love en ting. Selvvalgt er bedre enn pålagt.

google.com, pub-6905860652595790, DIRECT, f08c47fec0942fa0

Nå skal jeg pusle.

Relatert

Share: