Livsgleder "Joys of Life"

Påsken med ski på beina eller surfebølger?

google.com, pub-6905860652595790, DIRECT, f08c47fec0942fa0

4l3a6065-1-5340547

«Hvordan er dine påskeplaner?»

Så sitter jeg her da. På Albert Bistro ved brygga og venter på en mør biff på fransk mens tankene kverner. Det er liksom noe litt spesielt med disse dagene som har en form av høytid over seg. Jul, påske, og slike dager som gjerne merkes i rødt har alltid vært dager da jeg ikke helt vet hva jeg skal bruke dem til. Disse dagene har på en eller annen måte alltid hatt havnet under føttene mine uten at jeg helt vet hva jeg skal gjøre med dem, og i år er intet unntak. Skal jeg bli i byen og surre rundt i mitt lille univers langs vannkanten, eller rømme sydover?  Jr er jo tross alt hos moren.

4l3a3669-1262444

På mange måter har jeg alltid ventet på å finne en familie å dele helligdagene dagene med. En liten Kleiven-klan som gjør at dagene får en annen betydning enn bare kompistid, eller vanlig hvile og sportstid under syden himmelen.

Vanligvis ville jeg sikkert sittet på et fly til Gran Canaria og Arguineguin for litt surfing, klatring og turer i fjellet i morgen, men i år har det ikke blitt slik. I alle fall ikke helt enda.  Jeg kom jo tross alt nettopp hjem fra Mexico, og selv om den turen var fantastisk på alle måter, så har jeg hatt veldig behov for å lande mentalt siden jeg kom hjem. Inntrykkene på turen var mange og behovet for å jobbe gjennom alle hendelser og sånn er der fortsatt.

Det er rart hvordan menneskehjernen noen ganger har behov for å tolke og evaluere alle inntrykk. Hvordan hjernen og kroppen noen ganger må bearbeide ting etter at de har hendt for deretter å konkludere med hvor i verden vi er. Eller hvor i verden vi skal. Avvik fra det vi kanskje hadde tent oss før avreise må jo også tolkes og evalueres. Analytiker av fag er jeg jo tross alt.

For meg var Mexicodagene helt fantastiske og jeg innså på turen mer enn noen gang hvor heldig jeg er som får oppleve et sted som Tulum med et reisefølge som har samme lidenskap for det å reise som jeg selv har. Å reise med en «reiser» er et privilegium i seg selv.

Når det gjelder videre reising fremover så vet jeg at huset på Sydenøya mi trenger tilsyn og et besøk. Jeg vet også at Svindeljegerne sesong 2 er rett rundt hjørnet, og at bokmanus utkast del 1 snart skal leveres til både forlag og støttespillerne mine. Det er dermed en ganske så åpen reisekalender fremover uten noen bookede turer, og da blir unntaket sommerferien som alltid finner sted på øya mi.

Når det gjelder påskeferien i år så vet jeg at den for gutta på jobben (RIG) starter på fjellet, og at den for meg starter med en middag med verdens beste Nils Noa. Nils er noe så sjeldent som en fantastisk fyr. En kar som alltid får meg i godt humør, og med et kameratskap som det så vet jeg at påsken starter på det best mulige sett. Så vil sikkert helgen og neste uke avgjøre om jeg for påskeuken havner på brett i bølgene eller med ullundertøy i snøen.

google.com, pub-6905860652595790, DIRECT, f08c47fec0942fa0

Det fine med å være menneske er at alle mulighetene er der. Det gjelder bare å gripe dem og løpe. Bypåske i Oslove