Livsgleder "Joys of Life"

«Nordmenn låner seg til fant – men nå kommer hjelpen» – The Modern Corporate

«Nye regler kan gjøre det enklere for mange»

I dag tidlig startet jeg dagen med en bedre frokost i vårsolen på Aker Brygge. I godt selskap med dagens papiraviser og , og det var den stadig mer opphetede situasjonen i gjeldsmarkedet som først og fremst fanget min oppmerksomhet. Det er nemlig urovekkende hvordan nordmenns usikrede gjeld som forbrukslån, og kredittkortbruk er i ferd med å skyte til himmels.

Nå kommer hjelpen

Tre departementer styrt av Frp holder mandag pressekonferanse om hvordan regjeringen skal få kontroll med den raskt økende forbruksgjelden, og det er ikke et sekund for tidlig. Den usikrede gjelden til Ola og Kari vokser stadig raskere enn før, og der stadig flere får betalingsproblemer så møter de aggressive utlåns instutisjoner som svar på allerede etablerte lån. Med andre ord; Flere betjener gammel forbruksgjeld med – ny gjeld.

Forbruksgjeld er usikret gjeld med effektive renter ofte mellom 10–30 prosent.

La meg dele litt av innholdet i det som nå presenteres fra politisk hold,

– Kredittkort og forbrukslån kan gi økonomisk frihet, men det er mange som opplever for aggressiv markedsføring, og for mange havner i en gjeldsfelle. Regjeringens tiltak vil bidra til at markedet fungerer bedre, sier finansminister Siv Jensen (Frp).

1 Forbudt å ikke oppgi hele gjelden på fakturaen hver måned

Fra og med i dag er det ikke lenger lov for kredittkortselskapene å oppgi annet enn hele den utestående gjelden på fakturaen når kredittkortgjelden faktureres en gang i måneden.

Det skjer etter at Finansdepartementet forskriftsfester at finansforetakene pålegges angi samlet utestående kreditt i beløpsfeltet ved fakturering av kredittkortgjeld. Fordi det er en forskriftsendring og ikke en lovendring, trenger det ingen ytterligere politisk behandling i Stortinget. Vanlig bransjepraksis har vært å fakturere et minimumsbeløp.

Resultatet at gjelden ofte vokser folk over ørene uten av de nødvendigvis skjønner hva som skjer.

2 Ny lov om gjeldsinformasjon

Finanstilsynet og andre ansvarlige myndigheter har fått stadig dypere rynker i pannen etter at forbruksgjelden steg med 10 prosent i 2015 og nye 15 prosent i 2016.

NRK meldte allerede i fjor høst at regjeringen vil innføre et gjeldsregister som gir bankene oversikt over folks totale gjeld.

Nordmenn har i dag en samlet forbruksgjeld på 90 milliarder kroner, og det er ikke uten grunn at svært mange nye aktører har begynt med utlån av penger mot liten eller ingen sikkerhet.

Men nå foreslår regjeringen å innføre en ny lov om gjeldsinformasjon, som skal gjøre at bankene i sanntid skal kunne få oversikt over hvor mye forbruksgjeld en person har fra før.

Uten en slik oversikt kan det være vanskelig for bankene å gjøre en korrekt kredittvurdering, og kunden får kanskje innvilget et større lån enn det som er forsvarlig.

– Den nye loven kan bidra til mer korrekte kredittvurderinger, slik at forbrukslån og annen kreditt ikke gis til personer som kan få problemer med tilbakebetalingen, sier forbrukerminister Solveig Horne (Frp).

3 Vil forby aggressiv markedsføring

Regjeringen kommer også med en ny forskrift om markedsføring av kreditt. Forskriften skal motvirke at folk havner i gjeldsfella etter å ha lånt penger med begge hender.

Den aggressive markedsføringen av forbruksgjeld skal nå til livs, mener regjeringen.

– Markedsføring av forbrukslån må skje på en ryddig måte. Regjeringen vil bidra til at færre presses til å ta opp usikret lån eller kreditt som kan bli en belastning resten av livet, sier justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp).

For egen del vil jeg legge til at det ved innføring av et eventuelt gjeldsregister må være et samlet register over nordmenns usikrede, og sikrede gjeld (eksempelvis i bolig) Først ved å samle all gjeld på et sted og oppdatere dette med jevn frekvens vil vi få et godt vern mot svindel, mislighold, og rent misbruk av kreditt-foretakenes tillit. Det er nemlig ingen menneskerett å kjøpe på kreditt. Ikke er det en menneskerett å handle med betaling senere heller. I gamle dager het det å handle på krita, og der gårsdagens «krita» hadde noe flaut og «pinlig» over seg så har dagens forbrukslån med alle sine gebyrer og rente blitt så diskre og lett tilgjengelig at de som først er på gjelds karusellen ikke får sukk for seg før ny gjeld er tatt opp.

Forslaget fra politikerne kommer i helt rett tid.

Relatert

Share: