Livsgleder "Joys of Life"

Mitt rusproblem – The Modern Corporate

«Jeg har hatt mange våken-netter i mitt liv som følge av dette»

Mitt rusproblem er ikke at jeg ikke tåler alkohol. Det hadde du kanskje trodd? De gangene jeg forteller folk at jeg ikke drikker alkohol, så spør de alltid om jeg har et problem med alkohol. Mitt rusproblem er ikke relatert til egen bruk av dop eller andre medikamenter heller. Jeg har aldri prøvd dop, og hater piller. Piller er faktisk noe av det som skremmer meg mest av rus. Grunnen er ganske enkelt at mange ser de pillene som de får fra legen som noe som gjør dem friske. I mangel på bedre underholdning så gjør de fornuftig bruk av medisiner til ren entertainment i stedet. Nærmest som en tur på kino eller en dag på Tusenfryd. Piller som poppes som «Skittles» eller popcorn er et ganske så skremmende syn. Jeg har noen venner som liker den formen for underholdning. De kommer seg sjelden på jobb.

Når det gjelder rus, og fredagsfølelsen som gjør det lettere å slippe løs (lånte de ordene av en kompis), så handler den for meg om å å koble av og samle energi, og da er ikke rus et alternativ. Rus som fenomen har for meg alltid vært litt ubehagelig, og skal jeg være helt ærlig så er mitt største rusproblem, eller problem med rus at jeg ikke takler å se de rusa folka. Det er som om jeg vrenges innvendig når jeg ser gode venner, venninner eller kjærester som jeg har hatt i drita full tilstand. Det er som om jeg får en slags overdose med medlidenhet, og selv om de sikkert både nyter og koser seg med å være søplefulle eller på en snurr.

Gudene vet, jeg har jo vært det selv og i mitt liv – i tenårene riktignok. Så kjenner jeg så altfor godt den følelsen der jeg rett og slett ikke fikser at de som står meg nær ikke har kontroll på hva de sier og gjør som følge av fylla.

Med fylla så mener jeg ikke det å ta et glass vin, eller drikke en øl. Jeg mener det å miste kontrollen. Det å snøvle. Det å gå slalom, eller endre personlighet.

Om jeg skal være helt ærlig så har jeg helt siden jeg var barn slitt med å takle mennesker som gjør nettopp dette, og der enkelte av mine tidligere kjærester eller enkelt-jenter som jeg har datet opp gjennom årene har valgt fylla som fritidsaktivitet, så har jeg alltid blitt en stille og rar versjon av meg selv. Det er som om jeg blir redd. Livredd! Jeg har aldri forstått denne formen for rasering av egen personlighet. Jeg har aldri forstått hvorfor de vil seg selv så vondt. Samtidig så har jeg alltid hatt som filosofi at folk må få gjøre som de vil så lenge de ikke skader andre enn seg selv. Fulle og rusa folk ender som regel opp med å skade eller skuffe andre enn seg selv. Det er i alle fall min erfaring.

Enkelte bruker det til og med som unnskyldning. I Norge kalles det «fylla har skylda». Den har jo egentlig ikke det men den er beleilig å skylde på når utroskap, ekstrem pengebruk eller dårlige manerer skal forklares.

Med  årene har jeg blitt stadig mer utrygg rundt fulle folk, og blant de vanskeligste tingene i livet; For meg rent personlig altså er å være støttende, eller aksepterende når en jeg er glad i ryker på en «fylla har skylda» smell. Jeg er 40 år gammel. Jeg kjøper den ikke.

For meg som er glad i dere gjør den smellen så sykt vondt – og jeg kan ikke komme på en enkelt faktor som har gitt meg mer søvnløse netter enn overdreven alkoholbruk blant enkelte som står meg nær.

Jeg kan akseptere at en fyllekule skjer, men om du som en av mine nærmeste drikker deg beruset mer enn to ganger i uken da har du ikke en hobby eller en hyggelig uke. Du har et problem. Spesielt om det vedvarer over tid og du ikke klarer ta ansvar for dine egne handlinger.

Når jeg skriver om dette nå så handler det om to ting. Først av alt så handler det om å være ærlig mot meg selv. Ja, rus skremmer meg. Sekundært så vil jeg være ærlig med dere – slik føler jeg det. Dette er mitt rusproblem.

Det er ikke alltid at det er den som selv drikker som sitter igjen med fylleangsten. Noen ganger kan det være de den er glad i.

Jeg vil også si i god tid før julebordsesongen at det å være synlig beruset er så sinnsykt 1990. I en tid der vi alle trener, spiser sunt, tar vare på oss selv, og forsøker være våre beste mulige «jeg» så er egentlig grisefylla gått av moten. Ja, jeg forstå at det kan være gøy om du er tenåring. Ja, som tenåring så er det også lov å feire uten kontroll. Om du derimot har passert de første tjuefem og fortsatt tror at fylla er en naturlig helge-aktivitet da håper jeg at denne teksten gir deg litt å tenke på.

Alternativet er jo at du ser den som en finger i øyet, og ber meg dra til helvete. Det kan jeg leve med! Essensen er nemlig bare at jeg så altfor godt vet at du også vet bedre, og kroppen din blir ikke yngre. Ikke blir det lettere å tilgi deg for hver fyllekule heller. Verken for de som står deg nær eller for de som har deg kjær.

Med det sagt; fylla eller ikke fylla er ditt valg. Bare ditt.

La meg avslutte med noen ord fra min avdøde morfar. «Om du vil så får du det til, og har du kontroll så er du også god og snill».

Alt godt herfra & stay safe.

Takk for at du leste denne! Del gjerne innlegget du også