Livsgleder "Joys of Life"

Mitt liv på kanten av stupet – The Modern Corporate

Så langt i mitt liv har jeg levd mye av mitt liv på kanten av stupet, og det kan lett forvirre  mine nærmeste.

Vi mennesker har det jo med å ville søke etter trygghet i mange av våre handlinger, og det gjør jeg også men i veldig mange tilfeller, og livssituasjoner så søker jeg mot kanten. Mot de spennende situasjonene som får pulsen til å gi kroppen følelsen av å være i live, og det er her jeg finner spenningen som gjør hverdagen mer fargerik og spennende. Når jeg skriver om denne kanten så er det nok mer en psykisk kant, enn en fysisk men like fullt den er der, og jeg elsker å hive meg ut fra den i fritt svev.

Det å sveve i fritt fall er magisk!

Da jeg for noen år tilbake bestemte meg for å lage en foredragsturne, og det helt uten å bruke et fast bookingbyrå så var det mange som ristet på hodet.  Like fullt foredraget Naive Norge er nå gjennomført nærmere hundre ganger, og honoraret har steget litt for hver gjennomføring. Det å hive seg ut i fritt svev uten sikkerhetsnett når det gjaldt Naive Norge var dermed kanskje ikke så dumt, men den kunne ha endt i en skikkelig kræsj-landing. Det kunne blitt totalt havari, og da ville jeg sittet igjen med kostnader på utvikling av en fugl som aldri ville fly.

Det koster nemlig penger å lage et foredrag som bygger på multimedia, og fallhøyden kunne dermed blitt stor.

Slik er det med mye annet også. Da jeg startet Risk Information Group med et par kompiser i 2009, og skulle komme «Hvitvasking, korrupsjon, terrorfinansiering og svindel» til livs her til lands så var ble det mye støy. Jeg husker veldig godt hvordan skeptikerne kastet seg over oss og rev hele konseptet i fillebiter men vi er her fortsatt syv år senere, og butikken går som en kule. Da er det greit å peke finger til Finansavisen som for noen år siden slo opp over to sider at jeg tapte penger. Den som ler sist ler best. Fuglen den flyr den!

Du finner ikke vekst i komfortsonen

Hvor er forresten Finansavisen nå når vi tjener gode penger? Kanskje de som jeg vet at negative nyheter selger best. Jeg tar det i alle fall som et kompliment at de forventet at vi skulle tjene penger nærmest fra dag en. Vi hadde en mer langsiktig plan.

Når jeg nå skriver om kanten av stupet så tenker du sikkert at noe må ha gått skikkelig til helvete, og ja det hender det også. En av mine store drømmer er å skrive en roman. Jeg ville skrive en finans-krim basert på alt jeg har lært i RIG, og i min iver etter å klare nettopp dette så hadde jeg en veldig god dialog med en av landets største forlag. Vi jobbet frem en plan for prosjektet, og jeg gikk til verks med iver og pågangsmot. Manuset var på nærmere 300 sider da jeg plutselig fikk full skrivesperre. Bok-drømmen den total kollapset, og en forvirret Kjell-Ola kunne ikke annet enn å krype hjem med halen mellom beina. I en hverdag full av RIG, foredrag og blogg var det ikke rom for å bli forfatter. Den fuglen den fløy ikke der og da, men kanskje senere i livet.

Det å hoppe kan virke skummelt, men så kommer jeg på at det er ikke bare katter som lander på beina.

De siste årene så har jeg tenkt mye på hva som egentlig gjør at jeg hiver meg utfor stupet gang på gang, og svaret er nok like komplisert som det er enkelt. I min risikoanalyse av situasjonen før enhver prosjektstart så ser jeg alltid på hvilke elementer jeg har kontroll over. Så lenge noe er opp til meg så vet jeg at jeg kan krangle ballen i mål. Så lenge jeg er herre over rammer og premisser så klarer jeg alltids å få noe til. Det har historien vist meg og det er den tryggheten som gjør at jeg i en alder av 39 stadig jakter på nye stup, og klipper å hive meg utenfor.

Det som for en annen kan virke som galskap kan være et helt trygt svev – i alle fall om du vet hvilke risikofaktorer du må være herre over for å lande trygt.

I fjor da fant jeg en ny, og nå er jeg i svev igjen.

Den største klippen jeg har latt kroppen sveve utifra så langt i år var det å bli programleder på TV. En helt ny utfordring, så vil høsten vise om det blir full kræsj-landing med tilhørende totalhavari, eller om jeg lander det å lede et program. Ryktene sier i alle fall at det blir i beste sendetid, og at forventningene til både kanalen og produksjonsselskapet er høye. Når jeg i disse faller i fritt svev og fallskjermen enda ikke er trygt plassert over meg så kan jeg bare si følgende; Jeg lærer hver dag av både flinke folk på Monster og i kanalen og jeg vet nå hvordan jeg må gjøre TV for at det skal føles riktig. Til høsten vet vi om det flyr!

Ingenting gir trygghet som det å stå på egne ben i ukjent farvann

I mellomtiden gleder jeg mer over at KleivenBlogg har bedre lesertall enn noensinne, og det selv om jeg har flyttet den ut av Nettavisen universet. Et univers som jeg var endel av i så mange år. Jeg er takknemlig for at dere alle har bidratt til at bloggen flyr, og jeg finner inspirasjon i å få mailer, og engasjement fra dere. I praksis er det dere som har gjort KleivenBlogg til en av landets største blogger og det er jeg evig takknemlig for.

Med de ordene vil jeg gjerne avslutte med et spørsmål; Hvilket stup skal du hive deg utfor i dag?

Stay safe!

Relatert

Share: