Livsgleder "Joys of Life"

Kommer du trekkende med janteloven da hiver jeg deg på båten

«Det å si nei til den som alltid har rett»

Har du noen gang kjent på den følelsen der alle rundt deg bare jatter med når det du i virkeligheten trenger er gode råd, og ekte svar? I perioder kjenner jeg at omverden ikke tørr å stille spørsmål der andre eller jeg selv stiller meg uforstående eller tviler. Jeg kjenner at omverden i mange tilfeller er mer opptatt av å blidgjøre meg med enkle svar og løsninger som de tror at jeg vil høre enn å putte en relevant problemstilling i et perspektiv som problemet kanskje fortjener. La meg utdype.

I de fleste tilfeller, og i de fleste situasjoner, så har man etterhvert fått en trygghet som gjør at magefølelsen, hjernen og kroppen er i takt. Alle deler av meg forteller at noe er rett eller galt. At noe skal løses ved å gå til høyre eller venstre. Historien har vist deg, og meg at du eller jeg i slike tilfeller som regel velger rett, og nettopp derfor er det lite tvil i eget hode eller hjerte. Vi har en erfaring som gjør oss trygge. Handling skjer helt spontant, og uten tvil. Vi går uten å nøle. Vi går for gull!

Det gjelder enten det er snakk om jobb, fritid, kjærlighet eller livet generelt.

De fleste av oss vet at vi som regel vet best. Vi er sta inntil det ekstreme, men vi kommer i mål fordi viljestyrken bærer oss.

Andre ganger er den samme magefølelsen, eller spontane reaksjonen feil, og nettopp der møter ofte vi tenkere, og gjennomførere en brutal vegg av «JA-folk» som i iveren etter å blidgjøre oss ikke tørr å si fra. Det blir litt som med historien om keiserens nye klær. Du vet han som sto kliss naken, men ikke skjønte det selv.

I en verden av suksessfulle mennesker som liksom har stein-kontroll, så er mange redd for å si fra at ting ikke er helt som det skal eller bør. I en verden av «Jeg vet best selvere», så blir det ofte stille når ting ikke får som det skal. Den tvilen som skulle og burde kommet på bordet den kom ikke fordi omverden ikke turte å heve stemmen, og si hvor landet egentlig lå.

De burde ha fortalt deg at drømmedama, eller mannen som du dater egentlig ikke er bra for deg.  At hun eller han egentlig var en kynisk drittsekk eller at den jobben du gjør på jobb har svakheter. De lot være i frykt for å støte deg.

Som rådgiver for andre på risiko så vet jeg bedre enn noen at min vurdering av risiko skal bidra til å gjøre kunden min flinkere og bedre. Om jeg ikke sier fra om feil så kan det gå riktig galt. Jeg må heve stemmen og snu båten når alle er i ja-modus. Jeg må varsle om farer, og det helst i god tid før det smeller. Den oppgaven er viktig å ta på alvor.

Derfor elsker jeg også å ha andre som evner å snu en båt i livet mitt.

På arbeidsplassen min der har jeg alltid hatt en forkjærlighet for de som tørr si meg imot og hever stemmen med rasjonelle argumenter. Jeg har en ekstra respekt for dem som kan fremme en side av en sak som jeg ikke ser. En ekstra respekt for de som argumenterer godt for sin sak, men lar kapteinen på skuta ta det endelig valget. Som kaptein må du være kvinne eller mann til å takle at du blir sagt imot. Samtidig skal du gjøre det beste for mannskapet, og ta deres innputt for å skape den best mulige output.

Ingen kaptein er feilfri  – vi er alle mennesker

På privaten og når jeg jobber med prosjekter der savner jeg ofte den samme  evnen og de samme «ballene» blant folk rundt meg. Jeg vil bli sagt imot oftere! Jeg vil føle at omgivelsene tørr å utfordre mine valg, og da uten at begrunnelsen er basert på jantelov, men kun på det som er best for meg. Tenk så flink jeg kunne vært om omverden sa fra de gangene jeg var i ferd med og bomme, og det før jeg innså det ved en fullstendig skivebom.

Hva slags relasjon har vi egentlig om du ikke kan si meg imot?

Det hadde vært noe. Tro meg selv om jeg er sta, målrettet og direkte så tåler jeg å høre det. Det handler om at jeg vet at du vil meg vel, men kommer du trekkende med janteloven da hiver jeg deg på båten.

Stay safe godtfolk!