Livsgleder "Joys of Life"

Ja blir til ja – The Modern Corporate

Om du ikke vil, og til og med nekter eller ikke gidder….da kan vi ha et problem!

Kjære lesere, nå skal jeg dele noe med dere som jeg finner grenseløst provoserende, og det handler vel så mye om ordbruken, som betydningen i seg selv.

Fra jeg var liten har min mor alltid sagt at jeg er en av de få som kan be «Folk om å dra til helvete, og de gleder seg til turen». Hun har sagt at snakketøyet mitt kan løse det meste her i verden, men en ting har jeg aldri klart å snakke til forandring. Jeg snakker selvfølgelig om folk som ikke vil, og da mener jeg noe som helst.

Å ikke ville noen ting – Det handler om holdninger med negativt fortegn.

Her til lands har disse «vil ikke folka» nærmest skapt sin egen religion, og der de fleste av oss vet at man må ville for å få det til, så er villikerne hellig overbevist om at deres avventende og tilbakelente holdning sparer dem for trøbbel, og holder dem langt unna mulig fare. Disse skeptikerne lever av å bremse. De lener seg godt tilbake, og legger armene i kryss før de blåser et barskt «vil ikke» ut mellom leppene.

For meg er disse folka som ikke vil noen ting en så stor provokasjon at jeg ikke orker å snakke dem til å endre standpunkt – og der det å ville og ha en vilje for meg er synonymt med både fremskritt, og suksess så innser jeg at  min «ja» religion har fått en verdig motstander i religionen til alle de som ikke vil.

Vil ikke foreldre får vil ikke barn.

Min tålmodighet er aldri mindre enn med folk som ikke vil verken fugl eller fisk . Det blir nesten som fanatikere av ulike religioner. De er hellig overbevist om at det å gå i vranglås, bremse eller spre «vil ikker» gir dem et bekymringsfritt liv.

Hvorfor ville i dag når du kan si vil-ikke til i morgen?

Det er nærmest som tro-samfunn dette med å svare ja til livet, eller «blåse ut en vil ikke ikke». Det er også nærmest sikkert at en som ikke vil om den blir litt pushet raskt ender opp med å ty til religionens sterkeste ord som er «jeg nekter». La meg gi deg et godt eksempel, «Per burde ikke du komme deg på jobb?» «Nei, jeg vil ikke» «Seriøst, skjerp deg» «Jeg nekter» .

«Jeg vil ikke på trening» «Jeg vil ikke ha mat» «Jeg vil ikke gå til jobben» «Jeg vil ikke sykle» «Jeg vil i alle fall ikke dele med deg»

Et annet godt eksempel kunne vært fra en samtale i dag tidlig der en hel bedrift stoppet opp fordi en ansatt på en av stam-kafeene mine ikke «ville» gjøre jobben sin, og da kan man jo spørre seg hvordan kafee-eieren taklet det utover dagen. En ansatt på kafe som ikke vil stå i kassa kan neppe regnes som en fullverdig ansatt.

Tilbake til det å ville, eller ikke ville om du vil.

Da jeg var barn ble jeg fortalt av min morfar at det å få tilbud om noe som regel fører til noe positivt. Det å takke ja til eventyr, arbeidsoppgaver, prosjekter, invitasjoner  og annet fører som regel til opplevelser, og det å svare ja gir som regel også ja i retur. Nei-folk, får ofte nei, men det skjønner de ikke. De er for opptatt av å si nei, eller «vil ikke» til å innse at minus og minus gir pluss kun i matematikken. I den virkelige verden der er det positivt fortegn som styrer, og det gjelder det meste i livet. Enten vi snakker jobb kjærlighet, eller annet som måtte skje med oss mennesker.

De gangene i livet da jeg føler meg heldig som får gjøre ulike prosjekter i hverdagen så tror jeg det handler om at jeg er villig til å gi det meste en sjanse. Om da bare tiden strekker til.

Det er nemlig noe selv vi ja-folk må ta innover oss. Når ja fra oss, blir til ja fra omgivelsene våre så kommer vi raskt over i prioriteringsfasen. Det  er i seg selv et skikkelig luksusproblem, eller privilegium om du vil, og det å kunne velge er aldri å forakte. Spesielt ikke om du vet å takke nei til det som ikke blir valgt med noe annet enn «vil ikke».

«Kanskje en annen gang» er jo et så mye bedre svar og da holder du til og med døren åpen for å bli spurt igjen.

Relatert

Share: