Livsgleder "Joys of Life"

Hvem trenger fotball når vi har sirkus? – The Modern Corporate

Kjære lesere,

Dette blogginnlegget skulle aldri vært skrevet. Til det er dette egentlig for banalt å skulle bruke tid på, men etter å ha sett maktkampen  fra sidelinjen, så var det på tide med en anmeldelse av hele spetaklet. Velkommen til Sirkus Hauge! 

Det er ikke så ofte vi nordmenn får lov til å følge et komplett sirkus gratis fra sidelinjen, men det klovneriet som pågår mellom NFF, dommer Edvartsen og dommersjefen Hauge må være det nærmeste vi kommer et komplett sirkus, eller ledelsesløst spetakkel her i Norge. Mens lederen for hele bøtte-baletten truer med å gå av i beste «Tuppen og Lillemor» stil så kan vi andre skjenke en ny kopp kaffe og fylle på med småkaker. Tredje akt er i ferd med å begynne.

La meg ta dere med på innsiden av dommersirkuset som fra nå av bare bør kalles Sirkus Hauge.

La meg gi dere litt bakgrunn;
Edvartsen er rangert som Norges nest beste fotballdommer. Han fikk før sesongen velge dommerteam som nr. 4. Dommersjef Terje Hauge bestemte dette.

Edvartsen har hatt Rune Pedersen som mentor i 13 år. Hauge vraket Pedersen og satte opp seg selv som Edvartsens mentor.

Edvartsen reagerte på dette og fikk ingen begrunnelse av Hauge for disse beslutningene.
Medio mars før det hadde stått ett eneste ord i media om konflikten, la Edvartsen saken bak seg. Det klarte ikke dommersjef, og sirkusdirektør Hauge og begynte å sende ut dommer-oppsett uten Edvartsen. Da kom de første medieoppslagene!

La oss snurre til nåtid;

«Edvartsen dømmer ikke i runde 7», står det i en fersk pressemelding som Norges Fotballforbund sendte fredag. Pressemeldingen bekrefter bare det vi alle har sett fra sidelinjen. Apene er sluppet ut av buret, tigerne har inntatt manesjen, og sirkusdirektøren kan synes å ta det hele personlig. I all sin frustrasjon truet han med å «gå av», og gjør dette dermed enda mer personlig. Er ikke han sjef, og bør handle deretter? Rasjonelt!

Fra utsiden kan det virke som om sirkusdirektøren som skal handle profesjonelt, og rasjonelt lar det gå følelser i det hele, og den ene som burde ta dette personlig – Nemlig Edvartsen han ligger lavt og venter på neste trekk fra sirkus-ledelsen.

La oss være enig om en sak. Om dette var i næringslivet så ville vi snakket om et ledelsesproblem. Om dette skjedde blant blå-skjortene med dress og slips, eller i det offentlige Norge så ville man diskutert hvordan ledelsen kunne bruke slike metoder, og slik retorikk overfor et individ i egne rekker. Vi ville snakket om en leders-avgang, og da mener jeg ikke trussel om egen avgang, eller frivillig fratredelse men takk og farvel med en sjekk i hånden.

For Edvartsen så er det hele litt annerledes. Han representerer i saken kun seg selv, og sloss dermed kun for sin egen karriere.

Hvem trenger fotball når vi har sirkus som dette?

Torsdag sendte dommerforeningen et brev til NFF der de ba om at Edvartsen ikke har noe å gjøre som eliteserie-dommer før situasjonen endrer seg.

Kort oppsummert:

– Edvartsen er den første som har utfordret makt-eliten i dommer og fotball Norge ved å  kreve saklige begrunnelser for beslutninger som har blitt fattet.

– En bitter og kynisk dommersjef som tapte makt-kampen sist søndag lar følelsene ta overhånd og truer med å si opp hvis han ikke får viljen sin. En leder truer ikke med å si opp. Vil han bort så går han. Punktum!

– Da bunner det hele ut i; Fullstendig mangel på toppledelse i NFF, og det er vel det siste norsk fotball trenger i en tid der lagene på banen underpresterer så til de grader. Om de i tillegg skal håndtere en regelrett maktkamp i dommerstanden, så må NFF vokse på seg en helt annen ryggrad enn det vi har sett så langt.

På gata blant folk flest der befinner seg der kaller vi det baller. Baller og litt sunn fornuft.

Relatert

Share: