Livsgleder "Joys of Life"

Gutta på tur! – The Modern Corporate

«Gutta krutt, og en god dose verbale karatespark»

Så sitter vi her da Jr, og jeg på vei ut på eventyr. Vi har pakket lett som gutter skal og sitter lett henslengt på Gardermoen. Siden vi møttes i dag tidlig har han fortalt meg alt om fly, kule biler, om tog og de siste nyhetene fra barnehagen. Han har til og med fått fortalt at han fikk Pizza hos moren i går. Klart slike verdensnyheter skal deles.  Nå sitter vi slik gutter ofte gjør med beina i kryss og snakker om gutteprat. Jr har fortalt meg at vi nok skal fly et lilla fly mens jeg heller mot et rødt og hvitt. Vi flyr Norwegian tross alt. Et flyselskap som jeg etter en litt kranglete start har fått et godt og stabilt forhold til. Tilbake til oss gutta på D5.

Vi snakker om det å bade, og det å ha ferie. «Pappa bade mye» sier Jr, og han har nok rett. En tur på stranden blir det nok, også kan vi jo bade litt rundt huset og da.

Mens vi sitter slik og slapper av på «gate D5», så ser Jr plutselig noen jevnaldrende og løper bort. Han har som sin far en enorm interesse for mennesker, og der jeg ofte finner godt selskap i gode historier fra fjern og nær så har Jr en egen evne til å kopiere ord og uttrykk som han lærer av folk på gaten. Det er slik det blir gode kommunikasjonsevner av. Når vi først snakker om kommunikasjonsevner, så har jeg lyst til å dele en liten greie med dere alle. I sommer har jeg gjennom ferien jobbet mye med prosjektet «å bli en best mulig versjon av meg selv». For meg handle prosjektet om trening, kosthold, og gode vaner som gir energi, men like mye om å innse hvordan man kommuniserer i forhold til omverden. Jeg er mer opptatt enn tidligere av å kommunisere hva jeg egentlig tenker, og dermed unngår beklemte situasjoner fordi jeg er for lite flink til å sette grenser. Ulempen ved å være et «ja» menneske er nemlig at man blir en slags «kasteball» for alle som vil ha hjelp med ting, eller har ønsker som inkluderer innsats fra meg. En annen side er at jeg oftere enn jeg bør lar andres behov gå foran mine egne fordi jeg «klarer meg» uansett. En best mulig versjon av meg selv unngår slikt. En best mulig versjon av meg selv sier fra, og det handler om mer enn kommunikasjon. Det handler om å sette grenser som er fair, og da mener jeg overfor både meg selv og omverden.

På jobb har jeg praktisert dette lenge, men på privaten har ja-mennesket Kjell-Ola blitt en slags trikser og fikser ti alle døgnets tider.Jeg elsker å trikse og fikse for folk, og spesielt når de setter pris på alt man får til men et sted må man sette en grense. Jeg må innse at jeg ikke kan gjøre alle happy til enhver tid.

Når det gjelder den fysiske delen av «den best mulige versjonen» av meg meg så har mange av bloggens lesere spurt hvordan jeg holder meg i form. Spesielt etter portrett-intervjuet med meg i VG. Etter den saken har mange av bloggens lesere stilt spørsmål om fysikk, trening og kosthold.  Jeg skal forsøke å svare mer på dette senere, men gjør det litt kort nå. Jeg sverger til det enkle på området. Høy aktivitet og kun aktiviteter som jeg liker. Aktiviteter som er varierte, men i bunnen har jeg et godt og solid styrke-program. Jeg trener styrke jevnt gjennom uken. Ellers er det mye svømming, og vannsport som gjelder i sommer halvåret. På vinterstid svømmer jeg inne, og da gjerne kombinert med trening med egenvekt og gymmet.

På matsiden der spiser jeg det jeg kaller ren mat, og gjerne økologisk. Jeg velger proteinrik mat, og velger bort «ferdigmat». Jeg elsker Pizza og burgere, men begrenser dette da jeg innser at jeg ikke er tjue lenger. Annet jeg velger bort er potetgull og endel godis. Sukker er døden, og brød er en kriseløsning. Så er det viktig å huske at vi bare er mennesker og ikke maskiner. Vi skal leve og hygge oss, og derfor er ikke det viktigste å lage et kostholdsmål, eller plan som er umulig å gjennomføre men en som gir både glede i hverdagen og god selvfølelse i en kropp som er både sunn og levende.

Tilbake det mest fascinerende i hele verden. Mennesket! En av mine nærmeste tok i sommer et  valg om en reise som viste seg å være så utrolig riktig i all sin spontanitet . Reisen som satt langt inne ble gjennomført til terningkast seks, og nettopp der kjenner jeg at det beste i mennesket ligger. Evnen til å hive seg rundt. Til å være spontan, og nyte relasjoner med andre mennesker. Noen mennesker de klikker man bare sammen med som brikker i et puslespill og slike mennesker de skal man ta vare på. Jeg kaller det skatter i livet, og den best mulige versjonen av meg selv den har overskudd til å ta vare på slike.

Nå skal jeg skatte øyeblikket. Tid med Jr, og snart kan jeg åpne en annen skattekiste. Den er så verdifull at jeg har hatt den i bakhodet i hele sommer.

Her følger noen bilder fra sommer-eventyret så langt. Jeg kunne kalt det gutta på tur.

Relatert

Share: