Livsgleder "Joys of Life"

Fra grise-fylla til en real påminnelse om hvor stor verden er – The Modern Corporate

google.com, pub-6905860652595790, DIRECT, f08c47fec0942fa0

Ytterpunktene i livet gjør at du lever

I dag tidlig sto jeg opp mens enkelte av utestedene rundt hjemmet mitt på Tjuvholmen var i ferd med å lukke dørene. Jeg hadde pakket lett, og dro det lille jeg hadde med meg ut døren til lyden av klirrende flasker, og fylla på vei til nachspiel. Grise-fylla var på vei hjem.

For min del startet dagen der den var i ferd med å avsluttes for de andre i gatebildet. For min del var det en «ut på tur spenning» som satt i blikket mens folka rundt meg stort sett hadde det blikket som du har når du enten har drukket for mye eller øyner napp etter heroisk innsats på en av byens kjøttmarkeder.

I dag tidlig var jeg på vei til London, og når jeg nå sitter og spiser frokost på Cafe Royal i Regent street noen timer senere så er det vel vitende om at det er ytterpunktene i livet som gjør at man lever. Det er ytterpunktene som gjør at jeg føler meg komplett som menneske, og der ferien på Gran Canaria gav meg en slags indre ro og harmoni i møtet med solen og naturen så gir London meg en følelse av at jeg bare er lille Kjell-Ola tross alt. Den følelsen er veldig god å ha med seg når jeg til høsten skal lansere Svindeljegerne med TV3, analysere risiko på RIG, eller forsøke å skrive blogginnlegg som engasjerer dere.

Det fine med å være i live er at ingen dager er like.

Det er nemlig noe med å forstå at vi mennesker trenger ulike former for stimuli og der enkelte tar snarveien gjennom alkohol, eller andre jukse-substanser så finner jeg stimuli i det å søke mot de naturlige ytterpunktene. Geografisk eller sosialt. Fra telt på stranden på Gran Canaria til finans-fiffens favorittsteder i metropolen London. Det er rare er at alle disse ulike sidene av livet, eller verden om du vil er endel av meg. London er kanskje den byen jeg har vært mest på jobb i opp gjennom årene. Det er også en by som jeg har et elsk/hat forhold til. Grunnen er ganske enkelt at den etter en stund spiser deg levende, og derfor forlater jeg alltid byen etter relativt kort tid. Det samme forholdet har jeg til New York.

Det er gøy i slike byer en stund, men så får jeg nok av jaget etter status, karriere og ting som preger de fleste storbyer. Du behøver ikke være veldig smart for å forstå at lykke ikke kommer i en dyr bil, eller en overdådig klokke. Selv om det er dette alle store annonsører forteller deg. Lykke kommer i å nyte øyeblikket, og stedet der du er i dette sekund. Lykke kommer i å nyte det å være et menneske som på tross av egne begrensninger har så vanvittig mange muligheter. Vi er alle bare mennesker tross alt. Ingen er feilfri. At jeg får gjøre alt det jeg gjør med mine begrensninger er et kjempe priviliegium, og når jeg sitter her så innser jeg det virkelig.

Det er så lett å bli høy på seg selv i et lite land som Norge. Da er det godt for hodet å komme seg ut i verden. For en påminnelse om at verden er større enn vi nordmenn ofte liker å tro.

Det å være Kjell-Ola i dette sekund er å være en mann i bevegelse. Et individ som har tatt mye juling, og fått mye kritikk, men også mye skryt. En mann som har et mål og en plan for høsten og som et steg på veien mot fullførelse er London en viktig brikke. London er som en slags konkurranse-arena for oss blåskjorter, og selv om jeg nok innerst inne er vel så mye en kunstnersjel så må jeg hit i ny og ne. Om ikke annet for en påminnelse om at det finnes en verden der ute som er langt tøffere enn den lille andedammen som vi liker å kalle verdens rikeste land. I London er det tid for å være ydmyk, målrettet og lærevillig. Til uka sparker sesongen for oss blåskjorter i gang igjen og jeg skal både hjelpe banker med risiko og gjøre TV med Monster og Tv3.

En best mulig versjon av meg selv blir jeg først når jeg ser de ulike dimensjonene av det å være menneske.

Da er det godt med en påminnelse om hvor stor verden egentlig er, og ikke minst en påminnelse om at det å være norsk i 2017 er som å ha vunnet i Lotto. Sannsynligheten for å bli født med norsk pass er jo også tilsvarende liten. Det er bare en håndfull millioner nordmenn i verden tross alt.

Relatert

Share: