Livsgleder "Joys of Life"

En trussel gir alltid en mulighet – The Modern Corporate

Når sant skal sies sitter jeg nå og samler tankene mens jeg hviler fingrene mot tastaturet. Det er i enkelte slike øyeblikk at KleivenBlogg blir til, og det er også i disse øyeblikkene at jeg egentlig bare lar hjernen kverne uten tanke på å la hodet fokusere på alt som skjer rundt meg. Det er som om det å rendyrke disse øyeblikkene der musikk på ørene, og fingrene på tastaturet gjør meg mer harmonisk, og i balanse enn om jeg ikke får slike øyeblikk.

De siste dagene har jeg vært i det store utland, og gjort et TV prosjekt som nå er i ferd med å ta form. Jeg har fått utfordringer på en arena som for en risiko-analytiker med høyt tempo er litt annerledes, og jeg har fått gjøre det jeg liker best i verden. Nemlig å treffe spennende mennesker, og utforske ulike perspektiver på temaer som befinner seg i det jeg kaller «gråsonen».

Det er alltid menneske-dimensjonen som motiverer meg i mitt daglig virke, og om jeg skal være helt ærlig så er det møter med spennende mennesker som gjør at jeg står opp om morgenen, og starter dagen dagen med et smil. Det er de samme menneskene som gjør at jeg hele tiden forsøker å lære, og forstå hvordan andre resonnerer, tenker eller lever.

Selv om slike møter ofte gir mye læring, så gir de meg alltid mye baggasje som jeg må fordøye i etterkant også, og nå sitter jeg altså her og forsøker ta innover meg hva de siste dagenes opplevelser egentlig er, og hva de innebærer. Ikke bare for meg personlig, men også for menneskene som var involvert.

Det er noe med å la alt synke, og falle i riktig folder før man igjen retter fokus mot nye eventyr, og nye opplevelser av ulike slag. Det er også noe med å bruke enhver pause mellom alle hverdagslige hendelser til noe konstruktivt, og slik at det seg altså at jeg sitter her på sete 26F, og skriver mens jeg samler tankene. Mens flyet jobber oss nordover så jobber fingrene med denne teksten. Den handler egentlig om noe ganske enkelt, så la meg spinne videre.

Det føles virkelig som et privilegium å få gjøre så mye ulike ting i hverdagen som jeg etterhvert får gjøre, og jeg innser mer enn noengang at jeg som en mann på snart førti lever et litt annerledes men like fullt et innholdsrikt liv. Jeg innser også at jeg faktisk har definert mitt eget liv basert på veivalg som kanskje virker rare for andre, men på samme sett som jeg forsøker å forstå de jeg møter på min vei så vil jeg at folk skal forstå at jeg gjennom mitt liv med blogg, RIG-jobb og mange ulike prosjekter forsøker rendyrke en allsidig hverdag uten selvpålagte barrierer og begrensninger.

Jeg opplever at altfor mange definerer seg selv ut fra utdannelse, eller arbeidserfaring. Altfor mange ser begrensninger når livet egentlig handler utelukkende om muligheter. Når det gjelder folks behov for å plassere andre  i boks, så er det neste enda verre. Hvorfor skal man legge begrensninger på andre menneskers drømmer, og muligheter?

Det finnes ingenting som er mer begrensende enn andre menneskers behov for å plassere venner og kjente i ulike bokser, eller med ulike merkelapper. Hvorfor begrense når man kan leve nærmest grenseløst?

Da jeg først begynte å blogge fikk jeg mange rare spørsmål om hvorfor jeg som en voksen mann blogget. De samme rare kommentarene kom da jeg for mange år siden startet eget selskap med risiko som forretningsområde.

Nei, kjære venner! Dette blogginnlegget har egentlig bare et budskap, og det kommer som alltid til slutt. Livet er en reise, og du får ikke ta den flere ganger. Følg alle drømmene dine, og la muligheter være et energi drops. Det er nemlig reisen i seg selv som gir opplevelser og ikke nødvendigvis målet.

Uansett får du ved spennende eller utradisjonelle veivalg alltid læring på veien.

God helg.

Fra ukens eventyr med Mr Westad – aka tvillingbror.

Relatert

Share: