Livsgleder "Joys of Life"

En Svindeljegers bekjennelser – The Modern Corporate

google.com, pub-6905860652595790, DIRECT, f08c47fec0942fa0

«Dette gikk mest inn på meg under innspillingen av sesong 1, og dette ville jeg aldri vært forruten»

Den første dagen vi filmet Svindeljegerne på Gran Canaria hadde jeg en av mitt livs mest spennende opplevelser, og selv om den ikke kommer på TV så skal jeg fortelle om den her. En svindlerjakt kan nemlig være en nervepirrende opplevelse.

Flere av dere sitter hver tirsdag 20.30 i spenning og følger jakten vår på svindlere som har rundlurt nordmenn. Dere ser de ekte bildene av det som ikke kan beskrives som annet enn virkelighet, og da snakker vi om en virkelighet av det mer  eller dramatiske slaget. Sannheten er nemlig at det å gjøre en TV-serie som Svindeljegerne byr på så mye spenning at jeg enkelte dager har kommet hjem fra jobben både svett, frustrert og mentalt parkert. Andre dager har jeg kommet hjem nærmest i sjokk, og da kan det handle om alt fra forfatningen som enkelte svindlere befinner seg i til det faktum at vi har og gjøre med mennesker av kjøtt og blod som befinner seg i dramatiske situasjoner.

Når jeg treffer Svindeljeger-fans ute på gaten så spør dere meg ofte om hvilken sikkerhet og beredskap Ole og jeg har med oss ut. Dere spør om vi har med vektere eller sikkerhetsvakter når vi konfronterer svindlere, og dere spør om vi har fått skikkelig juling. Svaret på alle spørsmålene er nei, og der vårt beste våpen i møte med skurker, banditter og kriminelle miljøer er sosial-intelligens, empati og «street-smartness» så er det alltid en risiko for at det smeller. Ingen vet jo hvordan et stresset og presset menneske vil reagere i møte med en konfronterende person. Vi som Svindeljegere skal jo pushe, og vi skal stille de spørsmålene som alle dere seere vil ha svar på.

Flere Svindeljeger fans spør også om vi  blir nervøse når vi er på skurkejakt. Svaret på dette, er at det ofte er slik at vi først etter en hendelse forstår, eller rekker å reflektere over hva vi har vært med på. Derfor bruker jeg alltid å gå meg en lang tur etter de mest spennende dagene på jobben. Det handler om å la hendelsene kverne litt i hodet slik at man kan bli ferdig med det rent mentalt.

Da vi havnet i basketak på Gran Canaria fikk dere jo bare sett en liten del av dette på TV, men hendelsen som fant sted i en basar var ganske dramatisk der og da. Likevel så var ikke nervøsiteten til stede under selve hendelsen.  Til det var det altfor mye armer, og bein. Det var for mye mennesker involvert og for mye bråk til at vi egentlig hadde tid til å bli nervøse.

Jeg husker at jeg møtte blikket til kameramannen Knut da de begynte å rope om våpen, og jeg husker at vi sammen rygget ut mens vi filmet. På veien ble det litt dulting før vi kom oss ut på gaten, men vi var begge for fokusert på arbeidsoppgavene til at vi forsto alvoret i det hele. Jeg husker at jeg spurte om å få et nettbrett som jeg hadde betalt for helt til jeg sto på gaten. Det var først samme kveld at hendelsene ble bearbeidet rent mentalt, og da først og fremst gjennom latter, og samtaler oss i mellom. Det hadde vært en sinnsyk dag på jobben.

«Get the gun liksom»

Foranledningen for episoden som dere ikke så på Tv var følgende; Jeg hadde blitt avslørt med skjult kamera i basaren og hadde det ikke vært for kamera-Knut så hadde jeg nok røket på en god omgang juling.

Når det gjelder de hendelsene som jeg rent personlig har funnet mest spennende under innspillingen av sesong 1 så kommer flere av disse på skjermen fremover. Flere av hendelsene er også klippet bort, men sånn vil det være i et program som kun har 43 minutter i uken.

google.com, pub-6905860652595790, DIRECT, f08c47fec0942fa0

Mine favoritt episoder i sesong 1 er uten tvil episode 1, og 2 samt den kommende episoden på tirsdag. Denne tar for seg biler kjøpt med falsk identitet, og av alle svindlerne vi har vært borti så er dette uten tvil de mest proffe folka.

En senere episode som omhandler svindel med salg smuglerhunder tror jeg også blir virkelig bra. Du kødder ikke med menneskets beste venn! Ikke med barnefamilier som har kjøpt seg valp heller.

Når det gjelder hendelsen som jeg lovet dere å fortelle om over. Hendelsen som aldri havnet på tape så handler det om at jeg i Spania gav telefonnummeret mitt til en person som vi visste at hadde huset en svindler. Jeg ba henne om å ringe meg om hun kom på noe relevant for saken vår og mens vi satt og gikk gjennom spor så fikk jeg en telefon. Hun spurte om jeg kunne komme innom samme kveld. Uten kamera-crew og uten opptaksutstyr. Hun ville snakke undr fire øyne, og valget var enkelt. Vi måtte bare gå med på kravene selv om det kunne være en felle. Vel inne i huset som var base for mye ulike folk ble det et lite basketak med en fyr av det hissige slaget før vi satte oss ned og fikk snakket ut. Jeg husker det som en spennende hendelse, og spesielt spennende var det fordi jeg var alene i mørket med folk vi ikke ante noe om.

I ettertid har den satt seg i minnet som en av de mest spennende. Selv om den aldri havnet på skjermen.

Kjære lesere, om dere enda ikke har sett en Svindeljeger episode så vil jeg anbefale dere å se programmet kommende tirsdag. Da vil dere få en god innføring i hvor enkelt det er å kjøre ut av en bilbutikk med biler verdt millioner, og det uten å betale for dem.

Livet som Svindeljeger ville jeg aldri vært foruten. Litt spenning og kamp for norske forbrukere er som krydder i hverdagen.

God helg – og stay safe

Relatert

Share: