Livsgleder "Joys of Life"

En guttedrøm

google.com, pub-6905860652595790, DIRECT, f08c47fec0942fa0

Kjære leser,

Da jeg var en liten pjokk var guttedrømmene store. Jeg skulle bli fotballspiller for Tottenham, Real Madrid eller Las Palmas. Jeg skulle spille tennis i Wimbledon og reise på safari med løver, elefanter og tigere i Afrika. Jeg skulle kjøre lav sportsbil av tysk fabrikat, seile svensk seilbåt og skli rundt på gammel motorsykkel av britisk merke. Jeg skulle bo i byen, og aller helst på Aker Brygge. I drømmene skulle jeg svømme med delfiner nedenfor balkongen min, og sette seil mot nye havner. Jeg vet jo egentlig at du ikke finner delfiner rundt Aker Brygge. Ikke i nær-områdene heller. Den drømmen var ganske drøy.

Uansett….

På 90-tallet var brygga i Oslo området en guttedrøm i seg selv.  Nærhet til vannet, og urban livsstil kombinert med historie fra skipsverft tiden, og en liten dose børstet stål og glass. Jeg hadde drømmer om å bo der nede i vannkanten. Langt unna trehusene og eplehagene i oppvekstens Nordstrand.

Som voksen innser jeg at det ikke var så mange av guttedrømmene som ble noe av. Det er mange av drømmene jeg vokste av meg, og en håndfull nye har kommet til. Det er mange av guttedrømmene som ikke var ment å skulle skje, men uansett motgang eller frafall av drømmer så har jeg aldri gitt opp enkelte av dem. Det å følge en drøm gir nemlig oss mennesker en drivkraft som kan slå det meste. Jakten på en drøm er som en slags skattejakt, og en drøm er jo bare en plan unna å være et mål.

Det å starte egen virksomhet er en av drømmene som jeg tidlig fikk oppfylle. Etterhvert med grei suksess også. En annen drøm som ble til en plan var drømmen om å gi tilbake til Kreftforeningen gjennom å lage en innsamlingsfest der alle pengene gikk til kreftsaken. Det lovet jeg mormor da hun døde bare 52 år gammel etter lang tids kamp mot kreften. Kreftsaken har alltid vært en viktig sak for meg. Drømmen som barn var å løse kreftgåten. Det er lenge siden jeg innså at jeg aldri var ment til å løse den oppgaven.

Denne høsten kan jeg i alle fall realisere en av guttedrømmene. En drøm som jeg har hatt helt siden jeg gikk i kortbukse og mente at Guns N Roses var verdens største rocke-band. En drøm som alltid har ligget i bakhodet, og selv om mange av guttedrømmene har gått fullstendig ut på dato eller blitt erstattet med mer modne mål og ønsker, så er det likevel noe litt barnslig med gleden jeg finner i det å få lage TV. Det er noe litt barnslig og jomfruelig ved det å få lære hvordan et TV program gjøres fra bunnen av. Noe litt spektakulært med å se hvordan et helt produksjonsteam lander den ene TV-episoden etter den andre. På veien får jeg som nybliven programleder så mye læring at det er på grensen til det absurde. Snakker om bratt lærekurve.

Da er det godt å ha med kompis og med-debutant Ole Eikeland. Godt å ha med flinke folk i kanalen TV3 og produksjonsselsapet Monster.

Når Svindeljegerne om noen uker smeller av første episode på Tv3 så kan jeg krysse av et punkt på min «bucket-list», og jeg kan gjøre det vel vitende om at verken kritikere, eller et skeptisk publikum kan ta livet av drømmen om å få prøve meg på TV.

Når det gjelder drømmer og spesielt oppvekstens drømmer så har de en slags herlig naivitet over seg som man skal skatte. Selv om drømmene kan virke overfladiske, dumme, eller naive så er de nå en gang drømmer, og de er som regel helt ufarlige. Det å drømme er vi så altfor lite flinke til her til lands. Hverdagsrealisme er mer vår greie, men folks drømmer er så mye viktigere. Folks håp og drømmer skal vi ikke le av. Vi skal gi drømmene en bølge å surfe på slik at drømmene kan få den drivkraften de trenger. Hverdagsrealisme kan ta livet av håpet til selv den mest standhaftige hverdagshelten, og slik skal det jo ikke være. Vi skal tillate oss å drømme eller tenke utenfor boksen.

google.com, pub-6905860652595790, DIRECT, f08c47fec0942fa0

En drøm har aldri drept noen. Det å drepe noens drøm kan imidlertid ta liv av ganske mye her i verden. Spesielt om det gjøres like brutalt som vi nordmenn har det med å gjøre det. «Skal du gjøre TV også nå Kleiven. Har du ikke nok med alt det andre»

Ja, jeg skal gjøre TV, og deretter skal jeg følge drømmene mine videre. Det i seg selv gir meg mer glede enn noen «drømmeknuser» kan forstå. Ikke knus min drøm – følg din egen.

svindeljegerne_samlet_tv3_hoest2017-9872475svindeljegerne_kokleiven_tv3_hoest2017-8629971