Livsgleder "Joys of Life"

En 40´årskrise for mye – The Modern Corporate

«Det er ikke krise før alt håp er ute»

Kjære lesere, jeg sitter på mitt faste bord på Albert når jeg skriver dette. Ute høljer regnet, og jeg har hatt en litt tenkende helg. En helg der jeg har forsøkt å lære meg selv bedre å kjenne. Selv som mann født på 70-tallet kan man ha godt av sånt. La meg utdype.

Det er under to uker igjen til jeg fyller 40. To uker eller noen hundretall timer om du vil, og dermed er store ting i gjære. I alle fall om jeg skal stole på de som kan mye om alders-greier. Ifølge pålitelige kilder skal jeg nå gå fra kona (som jeg ikke har), kjøpe rask sportsbil, sitte på bar med flakkende blikk og lete etter en ung trofekone mens jeg teller kroner på konto, og benekter både sølvgrått hår og økende midjemål. Jeg skal også lete febrilsk etter ny jobb av det mer selvrealiserende slaget og forsøke å finne meg selv gjennom hasardiøse deltakelser i konkurranser som jeg verken har helse eller psyke til. Jeg tror konkurransen kalles «Iron man» eller noe sånt.

Om det ikke gjør susen skal jeg kjøpe meg sykkelshorts og sykkel til prisen av en middels bruktbil. Jeg skal tråkke av gårde med mål om olympisk gull i blikket og magesår og hjerteinfarkt i bakspeilet. Dette er jo slikt alle vi moderne menn av det lite tilgivende  «karrieresamfunnet» skal ha vært gjennom. Er det ikke? På toppen av krisefjellet skal jeg henge i baren med paraplydrinker høyt og lavt mens jeg flasher merkeklær til noen trillioner. Alltid med solbriller på hodet selv om solen for lengst er borte.

Nei, kjære lesere. Det nærmeste jeg har vært tegn på en 40-årskrise så langt er at jeg ved siste synstest for noen dager siden ble fortalt at synet mitt var «alders-svekket» og befant seg midt i den varslede krisen. I tillegg har jeg fått noen grå hår på brystet og en journalist spurte meg også tidligere i sommer om jeg farget håret. Hun mente vel at det i min alder burde eller skulle være grått. Nei, en ting er sikkert hårfarge det har jeg ikke brukt penger på. Grå hår har jeg i følge frisøren min heller ikke på hodet, men de to på brystet de kan jeg ikke snakke meg ut at.

Om jeg skulle få grå hår så forblir de grå. Det har flere menn gjort før meg med glans.

Når det gjelder det å passere 40 så er mine første refleksjoner at jeg stort sett har kommet i havn med det meste av det man kan forvente å ha gjort før fylte førti. Jeg føler at jeg er mer voksen, og moden men like fullt like leken som før. At kroppen er litt mer utsatt for skader, og ikke restituerer seg like raskt som før det må man bare leve med. Mens jeg skriver dette har jeg både en kink i ryggen, og en albue som ikke er helt god, men formen er likevel langt bedre enn den var da jeg passerte 30.

Om jeg har lært noe det siste tiåret så er det mer enn noe annet at jeg ikke behøver å imponere andre enn meg selv. At det er godt nok å være Kjell-Ola, og om enkelte ikke finner det tilstrekkelig så får det være deres tap. Jeg har også lært mye om hvem jeg er og hvem jeg vil være. Jeg tenker da på den best mulig versjonen av meg selv. En som ikke drikker alkohol, som trener jevnlig, som bryr seg om de rundt seg, som alltid stiller opp. Versjonen som alltid jobber for å lære. Alltid jobber for å bli litt flinkere, og raskere, men som samtidig vet at jeg alltid kommer i mål med planer og drømmer. Nesten alltid da. Som regel handler det om å ikke gi opp. Samt å ha et blikk for muligheter, og et øye for å forstå trusler.

De kampene jeg ikke kan vinne de har jeg lært meg å gi opp. Selv om det sitter like langt inne som før. Jeg vil nok aldri bli en god, eller flink taper.

Da min morfar levde pleide han alltid si at de beste årene i hans liv var da han rundet 40, og jeg skjønner på et sett hva han mener. For meg er 40 synonymt med en slags trygghet. En visshet om at jeg kan om jeg vil. En erkjennelse av å ha en plattform som er solid, og i all sin erfaring så er den også sjarmerende. Jeg liker i alle fall å se det slik.

Det er nemlig med mennesker i 40 årene som med gamle hus eller biler. Vi er ikke lengre de nyeste, raskeste eller mest moderne, men vi får en slags klassikerstatus om vi holder formen og hodet ved like.  Den samme formen, og mentale instillingen den kan holde oss flytende gjennom de kommende tiårene også, og om du skulle være i tvil:

Lykkefølelse kommer med mestring, gode samtaler og nærhet med bra folk. Først av alt ved å ha noen å dele de gode og vonde tingene i livet med.

Min påstand er følgende. I dag er en sunn 40 åring i mange tilfeller helt på høyden med en 20 åring. I tillegg er det først ved nærmere 40 at vi kan se betydningen av erfaring. 20-åringen lykkes som følge av ungdommelig pågangsmot, vilje og en god porsjon naivitet. En 40 åring som lykkes gjør det mer på rutine, og klok bruk av egen og andres erfaringsbase.

På mange måter vil jeg si at den 39 år gamle Kjell-Ola er den mest sympatiske versjonen av Kjell-Ola så langt og jeg tror langt på vei at det å runde 40 vil bidra til ytterligere ydmykhet, og forståelse for medmennesker. Det kan komme godt med når jeg om få dager skal få holde foredrag for en gjeng studenter. Temaet er «Bli den best mulige versjonen av deg selv». Jeg liker å tro at jeg har funnet den beste versjonen av meg.

Jeg er i alle fall en mye bedre Kjell-Ola i dag enn for fem eller ti år siden. Det handler om å bruke tid på å bli kjent med seg selv.

Stay safe godtfolk.

Relatert

Share: