Livsgleder "Joys of Life"

Dyrevelferd og det å gi noe tilbake

google.com, pub-6905860652595790, DIRECT, f08c47fec0942fa0

39248857_10155908212083517_2295812314957348864_n-1538723

Kjære leser, jeg har gått med tanker om å engasjere meg litt for dyrene og dyrevelferden i Norge over litt tid, og rett før sommerferien kom det nettopp en slik henvendelse. En henvendelse som jeg nå går og grubler på, og mens tankene grubler så får jeg lyst til å skrive litt til dere, Det er rart hvordan ting som man kanskje ønsker eller søker seg mot ofte dukker opp fra intet om man bare er i «ja» modus. Eller sagt med andre ord. Det positive er ofte en døråpner om du lar det negative i deg forsvinne når mål skal nåes og drømmer skal erobres. For min del har jeg alltid hatt en forkjærlighet for dyr og da spesielt for hunder. Jeg er oppvokst med hund, og elsker tiden sammen med familiehunden som alltid tar logrende imot meg.

Når sant skal sies så ville jeg veldig gjerne hatt en hund selv, om tiden og kalenderen tillot det men det ville vært egoistisk å hatt en hund med min livssituasjon. Jeg reiser mye i jobb, og bruker mye tid på hotell både i inn og utland. For meg er det derfor ikke et alternativ å ha en hund på fulltid, men jeg besøker eller låner min mors hund så fort jeg har mulighet. Når det gjelder å skaffe seg huns eller andre husdyr så er dette en forpliktelse som løper mange år frem i tid. Nærmest som barn, og derfor skal du ikke gå til anskaffelse om du ikke vet at de neste «ti» årene er avsatt til turer i skog og mark med din bestevenn. Mange som kjøper hund eller katt kjøper også en rase utifra utseende på hunden, og ikke basert på rasens egenskaper. Dette blir jo også helt feil. Eksempelvis er fuglehundene som jeg er oppvokst med avhengig av stort terreng og lange turer. Det å ha en slik på Aker Brygge ville da vært rent egoistisk om jeg da ikke tilbrakte mesteparten av året på min fars hytte på Beitostølen. Nei, godtfolk! Jeg tror det jeg forsøker å si dere i dag er at det å følge drømmene sine er en viktig del av det å være menneske. Samtidig skal man være ydmyk overfor både utfordringer, og egen tid. I tillegg skal man ha respekt for hvilke forpliktelser man påtar seg og en hund i eget eie er nærmest som å ha barn. Det er en formidabel glede men også en forpliktelse som krever sin kvinne eller mann.

Når jeg nå sitter på Albert Bistro, og skriver til dere så ser jeg hvor langt unna det å ha en hund jeg egentlig er. Jeg ser at mitt hjemmekontor på bistroen som gir meg arbeids-fokus på et bedre sett enn om jeg sitter i eget hjem ikke er egnet for en liten hårete kompis. Ikke er kalenderen min for dagen i dag det heller, men om jeg rydder kalenderen så kanskje jeg kan få plass til et verv som gjør at jeg likevel kan få gjøre noe for dyrene i Norge. Det hadde i så fall vært en ren bonus, og en skikkelig lystbetont greie. Om du elsker dyr som meg, og du ikke har tid til å ha et selv da kan du som meg ta litt ansvar for dyret til en venn, eller et familiemedlem.

Det er et fantastisk alternativ.

Ønsker dere alle en strålende ukedag. Følg drømmene deres!