Livsgleder "Joys of Life"

Du er kanskje flinkere enn du tror

google.com, pub-6905860652595790, DIRECT, f08c47fec0942fa0

4l3a4678-1-6633223

«Verdien av deg kan du påvirke selv»

Har du noen gang gruet deg så mye til et møte, eller en hendelse at nervøsiteten har gjort deg ute av stand til å prestere? Ute av stand til å fremstå som ditt beste og flinkeste jeg, og det i en situasjon der kun det beste er godt nok? Vel, da er du ikke alene. La oss ta tak i en konkret situasjon.

Det er ikke alltid de flinkeste som skriker høyest.

Ved gjennomføring av jobbintervjuer har jeg opp gjennom årene sett hvordan jobbsøkeres nervøsitet, eller ønsket om å imponere slår ut på ulike sett. Ønsket om å vise frem alt som bor i en i løpet av noen få minutter kan bli for mye.  I situasjonen koker hjernen over. Hjernen virker ikke i som den skal, og vi fremstår som hodeløse zombier. Resultatet av kokingen er at vi blir til skygger av oss selv. La meg illustrere ved et eksempel. Eksemplet handler om en god venn som vi for anledningen kaller for John. Min venn John er det jeg vil kalle for introvert, og selv om han er en av de smarteste fyrene jeg kjenner så fremstår han sjelden slik for omverden.  John har et hode som lett koker i sosiale situasjoner I alle fall om du ikke kjenner han godt. John er en slik karakter som ikke kunnet funnet noe positivt å si om seg selv på direkte spørsmål. Ikke kunne han funnet på å gi seg selv et kompliment heller. For John er dette et problem. John er arbeidsledig, og har for tiden mer enn nok med å holde hodet over vannet økonomisk.

I jobbintervjuer så har han mer enn nok med å holde hodet i situasjonen. Mentalt flykter han nemlig fra samtalen, og nettopp derfor så blir han så lett å avkle.

For en tid tilbake siden bestemte vi oss sammen for å snu trenden. John og jeg satte oss ned og lekte en lek. Først fikk kompisen i oppgave å gi meg et kompliment for en egenskap jeg har som han skulle ønske at han hadde. John kastet ordet «utadvendt» ut i luften. Deretter snudde vi fokus mot han, og jeg gav han et kompliment. John er usedvanlig strukturert og nøye. Han fikk derfor to komplimenter av meg for egenskaper som jeg skulle ønske at jeg hadde. Slik satt vi frem og tilbake en god stund og gav hverandre komplimenter. Så snudde vi på det hele igjen. «Nå vil jeg at du skal gi deg et kompliment for noe som du er stolt av at du er god på», sa jeg. Han så litt forundret ut, men kastet ut de samme ordene ut i luften som jeg hadde gitt han først «strukturert» og ordet «nøye». Jeg tittet på han før jeg ba om et annet ord. De to er mine sa jeg. John kastet ordet «stabil» ut i luften og nå var det hans egen hjerne som jobbet.

Etter å ha sittet slik og lekt med ord frem og tilbake en stund, så var det noe som lysnet rundt kompisen. Han virket både tryggere, og mer harmonisk enn før vi lekte med ord. Tryggheten hadde på mange måter kommet på plass ved leken, og dermed var vi et steg videre. Leken var likevel ikke over helt enda.

Jeg vil at du skal fortelle meg ved egne ord om ditt stolteste øyeblikk gjennom yrkeslivet, sa jeg og han så betenkt ut. Han stotret litt før han fortalte en historie om hvordan den tidligere sjefen hans, og han hadde bygget en database. Etterhvert som han forsto at jeg likte historien så ble han til et eneste stort smil. Han smilte nærmest så smilet gikk rundt hele hodet. Han snakket ganske raskt på både inn og utpust. Delte både engasjement, og morsomme poenger. Han tullet med hvordan han led av «flinkmann syndrom» som en motvekt til det mer kjente «flinkpike syndrom». Han rett og slett skrudde på sjarmen.

John hadde fått selvtillit men det var fortsatt en ting som manglet. John måtte få en forståelse av at han var den som hadde kontroll ved et neste jobbintervju. Vi øvde derfor inn noen spørsmål som han kunne åpne samtalen med. Spørsmålene var av typen; Hvilket mandat følger med stillingen Hvem rapporterer stillingen til? Hvordan er karrieremulighetene i konsernet utover denne rollen? Spørsmålene i seg selv var ikke så viktig i seg selv. Det viktige var å gi John flere instrumenter til å ta kontroll. Med disse på plass ville han lettere kunne styre dialogen i sitt løp. Han ville kunne føle seg forberedt, men samtidig kunne styre ting inn på områder som føltes trygge.

Når John sist uke fikk seg ny jobb, så var det ifølge han selv en ting som gjorde hele forskjellen. Det var lek med ord, og kameratskap. Det var noe så enkelt som å klare å se seg selv med noen andres øyne. Se en kar som faktisk er flink.

google.com, pub-6905860652595790, DIRECT, f08c47fec0942fa0

Ved å forhandle mandat før han forhandlet lønn fikk han langt mer lønn enn han ventet. Det trikset er min favoritt når det kommer til kroner og øre på jobb

Vi har bare ulike sett å uttrykke vår «flinkhet» på. Mens jeg gjerne gjør det verbalt og spontant så trenger John en plan.

Hans neste plan er å øve på spontanitet. Gleder meg allerede.

Stay safe godtfolk