Livsgleder "Joys of Life"

Driter i hvordan du har det

4l3a4572-6332759

«Tommel ned for hvordan du egentlig har det»

Jeg ble litt tankefull da tankene løp avgårde over en kaffe på Albert i dag. La meg dele med dere.

Kjære lesere, hvordan er livet? Vel, «takk bare bra» svarer du sikkert og da skraper vi bare i overflaten. Her til lands har jeg nemlig oppdaget at veldig mange slenger ut et «Alt bra?», og forventet respons er alltid et «ja». Hva skjer om man går mot strømmen og slenger ut et «nei»? Hva skjer om man i stedet for å slenge ut høflighetsfrasen «ja» faktisk tar spørsmålet på alvor og svarer hvordan ståa i kroppen og huet egentlig er? Hva skjer om man svarer at «livet er dritt om dagen?»

En god venn av meg gjorde nettopp dette og responsen ble som forventet. En sykt forvirra spørsmålsstiller som med halen mellom beina måtte lytte til hvordan et menneske faktisk hadde det. Sannheten er vel egentlig det at vi i en verden full av travelheter egentlig ikke har tid til å lytte til de som ikke svarer et ubetinget ja på spørsmålet om «alt er bra». Vi har knapt nok tid til å stille spørsmålet i det hele tatt for i en tid der alt skjer på nett, og svar gjerne gis i tommel opp eller tommel ned, så er det å skulle lytte til ting som inkluderer følelser, eller hvordan et menneske egentlig har det nærmest som å se på maling tørke. Er dere med meg?

Om vi ser det i det store bildet så snakker vi mennesker sammen mindre enn noengang før, og dagligtalen vår er i stadig større grad prisgitt et språk som er skapt for korte beskjeder på «chat» og i sosiale-medier. LOL, OK, sjekk, done, skjer a, U2, alt bra også videre. Språket som tidligere ble snakket i fulle stavelser er nå tilpasset et samfunn der ting skjer så fort at vi ikke har tid til å si eller skrive ting fullt ut. Alt skal forkortes og alt skal skje i ultra-rask hastighet.

På You-tube der lærte jeg for noen år siden at seere kjeder seg om klipp er mer enn tre minutter lange. På blogg der leser en følger sjelden mer enn en A4 side. I virkeligheten der snakker vi i forkortelser, så mottaker av budskapet skal klare, eller orke å følge med på hele beskjeden, og midt mellom all denne hurtig-kommunikasjonen så har vi ikke tid til å lytte til svar på spørsmål som vi egentlig stiller i ren høflighet.  Hvorfor gikk det så galt?

Når det kommer til det å stille spørsmål så lærte jeg i oppveksten at det viktigste med et spørsmål er å lytte til svaret. Det viktigste med spørsmål er å lære av eller tolke svaret du får, og når svaret gir deg nødvendig kunnskap som bearbeides i eget hode så har du blitt litt klokere. Spørsmål stilles jo for å få nettopp svar som gjør deg klokere. Du spør jo ikke om ting som du allerede vet. Med mindre du vil bekrefte eller avkrefte eventuelle avvik eller misforståelser. Selv da lytter du til svaret. I travelhetssamfunnet av 2018 der lytter mange til spørsmålet for å kunne stille nye spørsmål, eller komme seg videre. I praksis er hodet deres dermed godt i gang med nye spørsmål mens de får et svar. Hodet er allerede i gang med «Så fint vi sees» fordi vi rent intuitivt tenker at mottaker av spørsmålet «alt bra» skal svare ja.

Når vi stiller spørsmål i dag så har vi ofte av en eller annen grunn så dårlig tid at vi allerede tror at vi vet svaret. Dette blir raskt et problem fordi vi verken er villig til å lytte, eller avstemme svarets betydning. Ikke har vi tid til å ta informasjonen innover oss heller, og slik en god venn som spør deg hvordan du har det blir til en dårlig venn som ikke lytter. På samme sett blir en arbeidsgiver som ikke lytter ti det du sier til en dårlig arbeidsgiver eller sjef fordi ditt budskap blir borte i intravelhetståka.

Når vi først snakker om travelhetståke. Dette ordet som sier så mye om hvorfor vi mennesker sklir fra hverandre, eller glemmer det som betyr noe i 2018 burde egentlig bli et nasjonaltbegrep på linje med «utagerende festing», og «førtiårskrise». Det er nemlig travelhetståka som gjør at du og samboeren din sklir fra hverandre. Det er travelhetståka som gjør at sjefen ikke ser deg på jobb. Den samme tåka har også skyld i at dine bestevenner er individer du nå bare ser på Facebook.

Kjære leser, takk for at du leste hele teksten. Jeg vet at din tid er dyrbar. Du er travel!

Nå skal du legge bort mobilen, og komme deg ut i naturen! Det er der livet egentlig skjer tross alt.

Stay safe godtfolk, og god lørdag!