Livsgleder "Joys of Life"

Det viktigste er ikke lenger å gå en harmonisk søndagstur, men å ta bilder av den og dele i sosiale-medier. Får du ikke nok likes, så er turen ødelagt. – The Modern Corporate

google.com, pub-6905860652595790, DIRECT, f08c47fec0942fa0

Hva skjedde med den tradisjonsrike norske søndagsturen i naturen? Hvordan ble den tatt over av Apple og Samsung?

– Blir turen bedre om man limer blikket på en IPhone eller Android-mobil? Hva skjedde med naturopplevelser, og god dialog?

Det var egentlig ikke meningen å bli personlig eller privat i dag, men dette innlegget hadde ikke vært mulig å skrive om jeg ikke delte tankene som kom med søndagssolen på morgenkvisten. Fra jeg våknet, og rullet meg ut av sengen har jeg hatt en følelse av spenning i kroppen. Ikke den type spenning som gir kriblinger i magen, eller lystige energibobler men den type spenning som gjør at man spenner hver muskel i kroppen.  Den type spenning som gjør at maskineriet surrer litt rundt sin egen akse før den finner veien den skal gå.

Da jeg tok mine første morgensteg i dag tidlig gikk føttene på autopilot til det faste kaffestedet i nabolaget, og jeg bestilte som jeg alltid gjør.  En dobbel Espresso og en ferskpresset Smoothie.

Det som gjorde opplevelsen litt annerledes denne morgenen var at jeg la merke til at alle jeg møtte på veien gikk og surfet på nett med telefoner og nettbrett. Fem av fem mennesker gikk der og trykket. To av fem hadde til og med spesialtilpassede hansker for smarttelefon og nettbrett. Vel inne på kafeen sto damen bak skranken og klikket på telefonen sin mens hun tok imot min bestilling, og slik fortsatte det.

Har vi sluttet å snakke sammen?

Vel plassert ved bordet var situasjonen den samme. Selv kjærestepar og andre som var tidlig ute for å markere morsdag og søndagssol satt og tastet på skjermen. De pratet ikke sammen de tastet! Pekefinger rett, og skjermen ladet med smarttelefon magi.

Selv ute blant folk salt alle med nesa plantet i den samme skjermen som de sitter klistret til hjemme og på jobb også.

Glem den vakre morgensolen, vi må poste at vi spiser frokost på kafe!

Alle rundt meg tastet og pekefingre ble pekt mot skjermen som seg hør og bør på søndagstur. Selv fikk jeg «tasteangst» av det hele. Jeg la umiddelbart fra meg alle planer om aktivitet på både nettbrett, smarttelefon og PC mens jeg satt blendet i lyset og så på morgensolen.

Verden den tastet og tastet.

Utenfor vinduet stoppet et utenlandsk par opp og pekte på solen, og utsikten. Jeg sendte dem et smil i retur for utsikten den var virkelig vakker og jeg er stolt av nabolaget mitt. Stolt av måten sjøen og solen møtes til en ny morgen rett utenfor vinduet i hjembyen min Oslo.

google.com, pub-6905860652595790, DIRECT, f08c47fec0942fa0

Det utenlandske paret de stoppet og hentet opp en selfiestang. Selv utlendinger vet å «poste» på søndagstur. Solen kunne ikke engang få ha deres oppmerksomhet i fred. Den måtte deles, og «likes».

På innsiden av vinduet følte jeg meg utladet. All tastingen og «likingen» min fra gårsdagen, og dagen før der satt i kroppen min som en fysisk sperre. Jeg var uttastet, og lei. Ikke fordi jeg ikke liker sosiale medier og alle mulighetene som ny teknologi gir, men lei fordi de samme sosialemediene ikke lenger er våre eiendeler de eier oss.

Om Facebook eier meg så er det kanskje ikke så rart at jeg jobber gratis med å oppdatere dem på alt jeg gjør.

Vi bruker så mye tid på disse mediene at vi har glemt menneskene rundt oss. Vi deler ikke lenger gode opplevelser med venner på kafe. Vi deler dem med mennesker vi ikke snakker med. Vi chatter med andre selv når vi sitter ansikt til ansikt med venner.

Vår sosiale status og suksess rangeres i «Likes», og delinger. Den rangeres i «Re-post» og «Re-tweets». Som blogger føler jeg dette mer på kroppen enn de fleste og nettopp derfor skriker jeg et varsko.

Finnes det en tid eller sted da vi lar mobilen hvile helt?

Om utviklingen fortsetter er vi snart ikke annet enn retusjerte profilbilder på en sosial plattform, og i en slik verden er det ikke mye menneskelig varme.

Det viktigste er ikke lenger å gå turen men å ta bilde av den

Snakk sammen på søndagsturen godtfolk. Telefonen kan vente hjemme.

God morsdag:)

FØLG MEG GJERNE PÅ FACEBOOK HER; https://www.facebook.com/kleivenkjellola

Relatert

Share: