Livsgleder "Joys of Life"

«Det å måtte ta valg som knuser eget hjerte eller egne drømmer er en del av livet» – The Modern Corporate

«Det å måtte ta valg som knuser eget hjerte eller egne drømmer er en del av livet»

Kjære leser, er du åpen for å innse at veien du ferdes på ikke alltid fører dit du vil?

Det å bryte med et mønster eller en bane som ikke fører noe sted kan være noe av det vanskeligste som et menneske kan gjøre. Det å bryte med egne følelser, egen overbevisning, eller egne drømmer kan være så utrolig vanskelig men noen ganger så må det til, og i slike situasjoner er det bare en ting som gjelder. Det å være tro mot seg selv, og sitt eget beste. Det å innse at du er i en blindgate når alle tegnene er der. En blindgate som ikke fører noe sted. Selv om du selv kanskje både vil og ønsker det annerledes.

I  løpet av fjoråret skal jeg ærlig innrømme at jeg hadde en rekke viktige avgjørelser å ta. Både på jobb og på privaten. Jeg var i røff sjø, og selv om det meste fra utsiden så ut som en ren seiersmarsj, så hadde jeg konstant vondt på innsiden. Jeg var milevis unna å være der jeg ville være, men i stedet for å bryte opp og gi opp så sloss jeg for noe som der og da virket umulig. Det ene slaget avløste det andre, og skal jeg være ærlig så var det flere ganger at jeg bare gledet meg til et nytt år. En ny start med nye blanke ark,. La meg fortelle hvorfor;

Alt skjedde i fjor på en gang og jeg var nærmest nede for telling en gang i måneden. Jeg var slått i bakken av et kjærlighetsliv som jeg ikke hadde kontroll på og en arbeidssituasjon som krevde mitt fulle fokus. Det var leveranse på leveranse og innvendig så ble jeg revet i fillebiter. Jeg bet tennene sammen og sørget for å levere, men samtidig så var jeg så utrolig ulykkelig på innsiden. Jeg var til stede for å levere, men samtidig ikke til stede i nå-situasjonen. Det krevde for mye å skulle innse at egne drømmer var nærmest umulig å oppfylle. I alle fall utover det rent profesjonelle planet. Der leverer jeg alltid. Enten jeg er søvnløs, gått uten mat, eller bare ikke har det bra.

Selv om både følelser og egen overbevisning fortalte meg at det fantes enklere veier så sto jeg ved de fleste av valgene mine. Jeg sto ved de som var gjennomførbare, men jeg gav opp de som ikke var mulig å vinne, og slik har det seg at 2018 ser ut til å bli et langt bedre år.

I 2017 gav jeg slipp på en rekke blindgater i eget liv. Andre veier som virket tøffe viste seg å være falske blindgater. De førte faktisk frem til et bedre sted.

Året 2017 var den viktigste læringen for min del at jeg kan komme meg gjennom alt. Jeg kom meg gjennom både samlivsbrudd på privaten, et kjærlighetsliv som ikke var slik som jeg ville ha det, det å lære å være pappa på egenhånd, lære å gjøre TV, samt innse at jeg bare er et menneske jeg også. Først av alt så merket jeg dette ved at det i perioder av året føltes som om hjertet mitt ble revet i fillebiter, og da mener jeg alle veier. Jeg hadde så mange valg og ta med alt som dukket opp av muligheter (I-landsproblem), og samtidig så forsøkte jeg å finne ut av kjærlighetslivet. Den reisen var den vanskeligste. I løpet av fjoråret trodde jeg så mange ganger at jeg hadde kommet dit jeg ville, men hver gang så oppdaget jeg at vi ikke var samme sted rent følelsesmessig.

Når jeg trodde at jeg nesten var i mål så var jeg tilbake til start, og den erkjennelsen var tøff å skulle leve med. Jeg er en «forholdsgutt» og har alltid vært det.  I fjor lærte jeg mye om hvor mye energi det tar å leve med usikkerhet. Leve uten en trygg partner med samme mål og tanker om fremtiden som en selv.

Jeg sto i en storm som herjet med meg uten at jeg selv hadde kontroll på situasjonen. Jeg var prisgitt andre menneskers valg, og andre menneskers tanker om fremtiden. Slik kunne det ikke fortsette.

Noen valg, og prosjekter måtte jeg gi slipp på, og det var rett og slett fordi at det å holde fast ved disse hadde knekt meg. Det var enkelte valg som ble tatt mot både eget hjerte og egen overbevisning men de måtte til for å komme videre og slik har det seg at 2018 blir et langt bedre år.

I 2018 har jeg sagt nei til langt flere prosjekter enn i 2017, og det selv om de ved første øyekast virket fristende. Jeg har også innsett at blindgater er til for å fjerne fra eget liv. Blindgater kommer det sjelden en spennene reise ut av og da mener jeg enten de kommer på jobb eller privaten. La oss være konkrete; Er du i feil jobb? Slutt! Er du med en partner som ikke vil spille på lag eller ha deg? Sett strek! Må du gi mye men får ingenting tilbake? Gå videre….! Har du satset og har fortsatt troen? Fortsett å satse.

I 2018 har året startet så godt som det bare kan, og jeg er stolt over at jeg har kommet meg gjennom den verste stormen. Jeg har valgt å søke ly hos en rekke nye og gamle samarbeidspartnere rent kommersielt, og på privaten der er det også lysning i horisonten.

Jeg har en «jente» i livet mitt som jeg skatter å komme hjem til på kvelden, og de ukedagene som jeg treffer hennes så føles alt rett. Med litt flaks og masse kjærlighet så er vi kanskje vi videre til neste nivå også, og da mener jeg som et team der lojalitet, og ekte kjærlighet står i sentrum. Kanskje kan vi også kalle oss kjærester i fremtiden.

Da er vi i såfall over på en felles reise. I samme båt!

Det siste året har jeg lært sinnsykt mye.

Jeg har tatt kontroll over reisen min, og da mener jeg både på jobb og privaten. Blindgater det er så 2017.

Relatert

Share: