Livsgleder "Joys of Life"

Den største gleden i verden 

37997334_10155867669693517_3514368251356250112_o-4010305

Kjære leser,

I helgen var jeg på hytta i Lysekil med sønnen, og da jeg først kom dit ned så var det nesten som jeg fikk fjernet et tonn med bekymringer fra skuldrene. Det var som om alt tjas og mas fra Oslo bare ble borte, og der sjøen møter land fikk jeg også tilbake den gutteaktige gleden som ifølge venner og kjente alltid har vært mitt fremste kjennetegn. Jeg ble rett og slett litt Peter Pan ved ankomst Lysekil. Da Maxi (sønnen) , og jeg  våknet lørdag morgen så var vi raske med frokosten. Vi var raske fordi det sto noe spennende på kalenderen, og det var kort og godt krabbefiske med snøre fra brygga.  Jeg husker godt fra egen oppvekst hvor mye glede jeg fant i å dra opp den ene krabben etter den andre, og jeg husker hvor mye glede jeg hadde i å slippe mine nye krabbe-venner ut igjen ved fullført fiske. For Maxi som aldri hadde krabbefisket før ble jakten et virkelig eventyr, og jeg har aldri sett han så glad som da vi dro opp den første krabben. Ettersom vi fikk stadig flere og bøtta ble rimelig full fikk han også trening i å ta avgjørelser. Han måtte slippe ut krabber, men før de var tilbake i vannet så gav han dem navn. Gleden var enorm! Da krabbefisket nærmest seg slutten var vi gutta enige om en ting. Krabbefiske er det mest spennende i verden. Krabbefiske skiller gutter fra menn, eller som Maxi sa det. «Pappa, nå har jeg fanget seks krabber. Da er jeg stor gutt». Ja, det har han jo helt rett i. Han er fire år stor, og når vi først snakker om å være stor. Som en voksen mann på førti pluss opplever jeg ganske så ofte at verden river meg alle veier. Jeg opplever at ansvar og plikter på så mange ulike arenaer er med på å gjøre hverdagen så krevende og kaotisk som bare et menneskes hverdag kan være. Det er alltid noe som forventer noe av en, og muligheten til å stoppe helt opp og reflektere er nærmest ikke eksisterende i en tid der vi løper på det hamsterhjulet som vi kaller hverdag. I perioder der dette presset er som tyngst da bruker jeg et triks fra barndommen. Jeg setter meg selv i krabbefiske-modus, og er bare til stede der jeg er. Til stede i nuet. Denne helgen var et slikt pusterom, og der filming med Svindeljegerne ble gjort klar fredag på Findingsfestivalen, så meldte jeg meg ut av hamsterhjulet. Jeg tok et valg om å ikke tenke fremover men bare leve med Maxi helgen gjennom. Jeg tok et valg om å ikke ta stilling til verken bokskriving, TV-produksjon eller risikoanalyse. Jeg var i mitt barndoms-paradis, og lot ikke annet forstyrre opplevelsen. Den samme metoden bruker jeg ofte når vi filmer Svindeljegerne. Jeg setter meg først inn i manus, og handling når jeg kommer på settet, og på denne måten er jeg 100% til stede under filming. Jeg handler spontant, og reaktivt fordi alt skjer i sanntid og hodet mitt er kun til stede der. Jeg tenker ikke på annet som skal skje samme dag, og det gjelder uansett om den er fylt til randen med gjøremål. Jeg lar den samme tilstedeværelsen være gjeldende når jeg er på RIG eller gjør annet. I en alder av førti har jeg nemlig lært meg at tilstedeværelse er mitt fremste våpen mot kaos og fiasko. Det kaoset som ligger i kalenderen for morgendagen – det er et troll som ikke blir bedre om jeg ødelegger nattesøvnen i dag, eller uroer meg før jeg møter trollet. Trollet treffer jeg i morgen, og derfor kan jeg like godt bruke søndagen, eller mandagen min på det som skjer her og nå. I dette sekund handler det om å være til stede mens jeg skriver til dere fra stambordet på Albert Bistro. I neste sekund handler det om å gjøre risikojobb for en bank og slik ruller dagene. Undeveis finner jeg glede i å vite at krabbefiske, eller annen form for lek er så utrolig mye viktigere enn både karriere, status og penger. Krabbefiske, eller tilsvarende er jo nemlig en form for lek som gjør at jeg fortsatt klarer å være han Kjell-Ola som vennene mine setter pris på. Han som egentlig bare vil seile, surfe eller klatre. Som lever for å leke, og lar jobben være jobb, men på et lekent sett. Det er lov å leke godtfolk. Spesielt når alvoret er i ferd med å ta dere. 39570020_10155917755128517_207134852368039936_o-2345170 39526048_10155917757408517_1471809103914336256_n-3229049 39442559_10155917755058517_6083420587479269376_n-5363841 39454694_10155917754303517_2584704867691921408_n-4510927 39453357_10155917754523517_504154294975463424_n-8566358 39454359_10155917754453517_4569590142016159744_n-8577442 39522219_10155917757488517_219340221710336000_n-4885933