Livsgleder "Joys of Life"

Den dårligste av dem alle

google.com, pub-6905860652595790, DIRECT, f08c47fec0942fa0

4l3a6918-1-1096298

Den dårligste av dem alle

Kasper var ikke født med ski på beina. Ikke var han noen atlet heller, men han hadde en fordel da han stilte til start i skirennet med de langt flinkere ski-kompisene fra det samme idrettslaget som han selv trykket til sitt bryst. De var jo lokale gutter med lidenskap for klubben sin tross alt, og lidenskapen til Kasper den gikk utenpå dem alle.

Da Kasper spente skiene på beina den dagen så var det vel vitende om at han måtte slite for å gjennomføre. Det var vel vitende om at han kom til å måtte bite i seg mye blod, svette og tårer over løpet som gikk hele ni mil på ski. Han visste også at han ikke kom til å se vennene underveis. De var nemlig i en klasse for seg, og trente jevnlig. For Kasper var eventyret mer som en slags test av egen styrke. En test av om han i det hele tatt kunne klare det å fullføre, og derfor var ambisjonene satt deretter. Kasper hadde tidlig bestemt seg for å konkurrere med seg selv. Han hadde bestemt seg for å late som om han gikk alene på tur, og sette delmål underveis.

Kasper delte inn løypa i tjuefem ulike delmål. For hvert enkelte av disse så satte han opp noe motiverende. Ved det første delmålet skulle han drikke vann for første gang. Ved det neste skulle han spise en håndfull rosiner, og slik skulle timene gå mens han gikk seg fremover mot målet.

Blant de andre kameratene som trente ski og langrenn en fire, fem ganger i uken var stemningen en helt annen. De snakket mye seg i mellom om hvilke skismøring som var best egnet for føret, og hvilke staver de skulle velge.  I tillegg så diskuterte de hvem av dem som kom til å stikke av med seieren, og hvem som kom utenfor pallen. Gutta var både seiersvante og selvsikre. De kom jo fra en storklubb med tradisjoner tross alt.

Da løpet startet forsvant tidlig kompisene fra og Kasper han fokuserte på sitt. Telte ned delmål, og kjente på smerten som ganske snart satt i både lår og rygg. I tillegg ble armene mer og mer som gele, og hodet var den eneste muskelen som fungerte ettersom mil eller mil ble unnagjort.

Da snøen begynte å lave ned og sikten ble dårlig fant Kasper motivasjon i å se at flere trakk seg. Han fant motivasjon i å se at flere av super-løperne gikk tom i snøkavet. De bannet, og stampet. Slo rundt seg og sutret. Farten i rennet var jo helt borte, og nå handlet det ikke lenger bare om å gå fort på ski. Det handlet vel så mye om å re-justere krav til tid, forventninger og ikke minst strategien for løpet.

Kasper behøvde ikke bruke energi på nytt fokus. Han stampet videre og lot nå kreftene gå til det å gå på ski. Han lot kreftene gå til å telle ned stadig nye del-etapper. Til å jobbe sakte men sikkert mål mål.

Underveis kjente han på følelsen av at kroppen igjen var vel-fungerende. Det var nærmest som om den hadde gitt opp det å være sliten. Som om den igjen forsto at det å gi opp eller slutte å gå ikke var et alternativ. Kroppen den marsjerte på i sitt tempo. Den gikk ustoppelig mot det målet som var verken mer eller mindre enn å gjennomføre.

google.com, pub-6905860652595790, DIRECT, f08c47fec0942fa0

Da Kasper begynte å nærme seg mål så kjente han på følelsen av skuffelse. Han kjente på følelsen av at målområdet var nærmest tomt. At det knapt nok var folk der som ventet på han. Kompisene var ikke å se noe sted. De var som forduftet, og ganske snart skulle han oppdage det som for alltid ville være en påminnelse for han.

Den dagen var det bare en av vennene som fullførte løpet. Det var også bare en løper fra det stolte laget som kom topp 10. Han het Kasper og fullførte fordi han hadde en mentale styrken til å takle det som de fysisk bedre trente kompisene hadde glemt. Nemlig at minst like viktig som fysiskstyrke er det å være sterk mentalt når planer skal endres eller mål skal re-justeres i et løp mot mål.

Om du bare så fullfører så er alt mulig, og bryter du så går du aldri inn i historiebøkene.

Det er nemlig minst like viktig ellers i livet som i skiløypa.

Stay safe godtfolk og god helg.