Livsgleder "Joys of Life"

De virkelige truslene – The Modern Corporate

Når trusler er så mye mer enn bare trusler

En tirsdag som jeg nok aldri glemmer er under oppseiling, og med det er det kanskje på sin plass å tegne opp de store linjene. Tegne det store bildet av hvor jeg egentlig vil med den delen av mitt virke som handler om risiko, svindel og kamp mot banditt-streker. Jeg mener da enten det gjelder blogg, Tv eller engasjement av generell art for et tryggere og bedre Norge.

Det har seg nemlig slik at jeg helt siden jeg for syv år siden startet RIG med partner Preben har lært utrolig mye om hvor naive vi nordmenn egentlig er, og ikke minst om hvor lite velfungerende vårt samfunn er når det blir utsatt for press, og trusler som er av det moderne eller utradisjonelle slaget.

Et godt eksempel på dette er folkets krav om mer synlig politi i gatene. Mer synlig politi i gatebildet er selvfølgelig bra, men med det ressursbildet som til enhver tid er gjeldende vil mer politi i gatene fort føre til mindre ressurser til å fange opp de nye formene for kriminalitet. Kriminalitet som truer oss på nett, som truer våre identiteter, og som slår føttene under våre velferdsordninger. Kriminalitet som også gjør at nakenbilder av våre barn havner på avveie, og mobiltelefonene våre blir tappet for informasjon mens vi forgjeves forsøker å hindre cyber-banditter fra å plyndre nettbanken, eller holde nettbrettene våre fri for inntrengere.

I den delen av kriminalitetsbekjempelsen er det få politikere som sloss for mer ressurser. Det gir ikke nok stemmer det. Dessverre!

De moderne truslene som vårt samfunn står overfor er av en slik art at etterforskning blir stadig vanskeligere, og i en tid der kriminaliteten er både nettbasert og grenseløs vil Politi og myndigheter måtte tenke annerledes. De kriminelle nyter nemlig godt av at politiet til stor grad fortsatt er lokalt mens kriminaliteten er global. De nyter godt av at vi som folk hyler om mer politi i gatene mens kriminaliteten stort sett skjer på nett.

Et godt eksempel er bankran. I Norge er bankran så og si utryddet som fenomen men er det egentlig noe å slå seg på brystet over? Enkelte i politiet har det med å gjøre det. Nei, det er jo ikke det. Grunnen til at det er så få bankran i Norge er at bankran er dårlig butikk for svindlerne. Både kontantbeholdning i bank, og risikobildet ved gjennomføring av ran er så hinsides at bankran er som en slags kriminalitetens dinosaur å regne. Skal du rane banken så gjør du det på nett – gjerne via en PC, som disponeres av en bankkunde. Det kalles trojaner-angrep. På den måten så slipper du å selv være til stede under ranet. Ikke behøver du å true eller drepe noen heller.

I stedet kan du ligge på en solseng og bli brun og bli mens teknologien jobber for deg.

De moderne skurkene de stjeler heller noe titalls millioner ved CEO-svindel enn å rane en bank, de kjøper bil i ditt navn og låner opp noen millioner på toppen, de hacker datamaskinen din og tapper kontoen ved bruk av trojanere eller de stjeler bilder fra telefonen din og krever løsepenger for å gi dem tilbake. Den moderne kriminaliteten den er så stygg fordi den skjuler sine bakmenn bak lag av cyber-teknologi og den gjør det på et kompromissløst sett.

I motsatt enda står nemlig politi og andre med begrensede ressurser, og manglende kompetanse til å spore opp det nettopp du mistet da telefonen din ble tappet eller stjålet, som om du skulle være i tvil; Hva er farligst å miste kontroll på? Telefonen din eller lommeboken?

Vel, i min oppvekst ville vel alle sagt lommeboken, og det er også lommeboken Politiet i Norge er skreddersydd for å beskytte. Når det gjelder trusselbildene som tap av telefonen din utgjør så er er det egentlig ganske få som kan redde deg. Ikke minst fordi det er så få som forstår hvor farlig dette egentlig er.

I 2017 så er ikke en telefon en telefon. I 2017 så er en telefon «livet», og livet ditt kan ved et enkelt tastetrykk i feil hender føre til et rent helvete som følger deg i årevis. Det er det flere som kan skrive under på, og da ikke minst en del av de ofrene som vi hjelper gjennom TV-programmet Svindeljegerne.

Når jeg nå skriver dette innlegget så er ikke det et angrep på Politiet. Det er tvert imot skrevet etter ønsker fra kilder i politiet. Kilder som ser seg lei av å få skylde fordi landets befolkning og politikere og folk flest ikke skjønner hvor skoen trykker.

Skoen trykker over den «digitale-hverdagen» din, og om politiet skal ha noen sjans mot stadig mer sofistikerte røvere så trenger vi mer enn en ny politireform. Vi trenger en oppvåkning, og en holdningskampanje i det norske folk på linje med det vi fikk da Fjellvett, og Sjøvettreglene så dagens lys. Vi trenger en forståelse av at verden er i endring og at vi alle kan være neste offer.

Når det skjer kan vi med dagens løsning nemlig bare garantere en ting. Din svindelsak blir henlagt av politiet før den blir iakttatt, og grunnen er enkel. Løsnings-prosenten og  tiltale-prosenten som Politiet har på slike saker er skremmende saker.

Klart det da er fristende å bruke tid på saker som oppfattes som viktigere for folk. Eksempelvis drap. vel, kjære godtfolk. Jeg avslutter som jeg så ofte gjør; Politiet i Norge er virkelig gode på to ting. Drap og fartsbøter.

Kun 10% av alle anmeldte ID-svindel saker ender med tiltale. Ifølge SSB.

Det er ikke bare politiets feil.

I morgen er det tirsdag og jeg kan by dere alle på historiens første episode av Svindeljegerne.

Programmet starter 20.30 på Tv3.

Relatert

Share: