Livsgleder "Joys of Life"

Biljakten, en opplevelse på fire hjul – The Modern Corporate

google.com, pub-6905860652595790, DIRECT, f08c47fec0942fa0

«Vakre linjer og kurver er like slående som de alltid har vært»

Det er noen år siden det sto en bil på parkeringsplassen min i garasjen, og grunnen er ganske enkelt at jeg i hverdagen er såpass glad i å bruke føttene at jeg sjelden kjører noe sted. Med gangavstand til både kontoret og andre steder jeg besøker i løpet av en uke er bil behovet noe begrenset. Likevel har jeg et hjerte for vakre biler, og selv om norske myndigheter forsøke så godt de kan å ta livet av nordmenns mulighet til å kjøre vakre, elegante eller snertne biler så er det nå engang slik at hjertet fortsatt banker litt raskere når det ser et designsmykke av et kjøretøy.

Min favorittbil helt siden barndommen har alltid vært Porsche 356. Bilen som James Dean gjorde ikonisk da han kjørte seg i hjel i den. Personlig har jeg alltid kjørt biler som har appellert mer til hjertet enn til hjernen. Det handler ikke om pris men om kjærlighet til det litt merkelig, eller unormale om du vil.

Da jeg besluttet at å leve uten bil i hverdagen for noen år tilbake så var ikke det fordi at jeg ikke liker biler. Jeg elsker biler men med tanke på at bruksnytten som sentrumsborger i Oslo var såpas liten, så var det deilig med en bilpause. I tillegg følte jeg at miljøet fortjente litt drahjelp, og da var det jo greit at vi som ikke hadde akutt behov for bil kunne ta føttene til jobb, eller hoppe på nærmeste og beste trikk.

I løpet av tjueårene var bil noe av det jeg brukte mest penger på, og jeg skal innrømme at jeg har vært gjennom det meste av ulike sportsbiler. Som familiemann de siste årene har behovet endret seg, og selv om det er små raske biler som gir meg hjerteklapp så er det kanskje mer i SUV segmentet at jeg ville finne den bilen som var rett for meg om jeg skulle på biljakt.

Når vi først snakker om biljakt. I høst var jeg med en kompis ut for å titte på bil da jeg så et smykke at et kjøretøy. Fargen var som jeg liker best «sølv», og designet slo meg litt i bakken. Du vet som når du ser noe litt pent eller uventet som du ikke klarer å ta øynene fra.

Bilens navn var ikke så «fancy», men designet var noe jeg ikke kunne unngå å legge merke til. Litt sånn kjærlighet ved første blikk.

Da jeg kommenterte at bilen var helt rå, rent visuelt så hadde jeg ikke ventet at den skulle dukke opp i garasjen min, men slik er det altså med gode venner som har sansen for «practical jokes». Tidligere denne måneden sto plutselig en Audi S5 som den heter parkert på parkeringsplassen min. Til låns selvfølgelig men like fullt. Den vakre drømmebilen var plutselig tilgjengelig for en luftetur, og kjøre opplevelsen var ikke mindre slående enn de vakre linjene.

Kanskje det er på tide å igjen la parkeringsplassen min få romme en leieboer med vakre linjer. I såfall er alternativene mange og i bilverden er jo også mer miljøtilpasset og grønnere enn noen gang tidligere.

Jeg inviterer dere herved med på biljakten!