Livsgleder "Joys of Life"

Alle kjenner klovnen – klovnen kjenner ingen

«Det beste med å få stå på en scene er å styre rommet – folk frykter det å holde foredrag men det er mye verre å sitte i salen. Foredragsholderen kan jo henvende seg til hvem han, eller hun vil. De som sitter i salen kan ikke så mye annet enn å lytte – Ta med deg den neste gang du står på en scene»

Kjære leser,

I dag starter jeg dagen med en smoothie på Gardermoen, og grunnen er ganske enkelt at jeg skal holde foredrag i bartebyen Trondheim. I tillegg skal jeg titte innom noen nye venner som jeg allerede har fått skikkelig sansen for.  Nye venner som jeg trolig skal jobbe litt med fremover, og da mener jeg jobbe for å få til noe sammen. Sammen som i å skape en suksesshistorie. Det kommer jeg tilbake til senere på bloggen. La oss først holde oss på Gardermoen.

Det er noe litt sånn førjulsk med å skulle reise til bartebyen på denne tiden av året. Det har nærmest blitt en tradisjon at jeg besøker Trondheim for foredrag før jul, og selv om det er tilfeldighetene som vil det slik så er det altså det tredje året at jeg tar turen. Det er bare arrangøren som er forskjellig. Byen og foredraget er det samme, men også det sistnevnte er i ferd med å forandre seg. Fra neste år gjør seg nemlig to nye foredragsvarianter, og med det håper jeg egentlig at «kioskvelteren» Naive Norge kan få hvile litt. Selv om nordmenn elsker å smile, le og gråte over sitt eget forhold til risiko så har jeg gjort seansen så mange ganger at jeg selv føler for fornyelse. Ikke det at foredraget har gått ut på dato.

Foredraget Naive Norge følger avisene, nyhetsbildet  og truslene som omgir oss. Foredraget slår fortsatt bra. Det er Kjell-Ola som vil videre, og da er det to nye foredrag i veska.

Helt siden jeg gikk av som Markeds & Kommunikasjonsdirektør i Dun & Bradstreet og Bisnode for mange år siden har jeg hatt lyst til å lage et rent motivasjons-foredrag. Det har jeg nå gjort. Seansen min heter «mitt beste jeg», eller «ditt beste deg» om du vil. Det handler om å ta ut sitt fulle potensiale, og gjøre det med både kontroll, og en touch av finesse. Det handler om enkle verktøy og triks som jeg selv bruker når mål skal settes og planen dit legges, men det er ingen ensidig solskinnstur jeg lager i motivasjonsform. Jeg lager en «Ditt beste deg reise» som forteller om alle sider i det å være menneske.

Ikke det at jeg er så forbanna perfekt selv heller. De som står meg nær vet at jeg både feiler, og bommer i livet. De vet at jeg er en evig tids-optimist som alltid forsøker skvise maks inn i kalenderen. De vet at jeg kan skuffe omgivelsene, men aldri med vilje. Noen ganger går det rett og slett galt. Som da jeg her om dagen hadde klart mesterstykket å booke et foredrag for telekom-industrien og en jobbtur til Hamburg på en og samme dag.  Da var det bare å legge seg flat og si unnskyld alle veier. Jeg er ikke perfekt, men jeg gjør så godt jeg kan. Prøve det gjør jeg aldri. Jeg gjør.

Resultatet av å prøve er å ha prøvet. Resultatet av å gjøre er å ha gjort.

Mens jeg sitter her og skribler har både en og to med passasjerer tittet bort på bordet mitt med ønske om  å hilse på. Etter at Svindeljegerne rullet over skjermen på Tv3 har jeg stadig oftere opplevd at folk har villet hilse på, og ta en skurkeprat. Nesten hver gang blir jeg satt ut, og nesten hver gang lurer jeg på om jeg kjenner personen eller ikke. Sånn er det å være dårlig med både ansikter og navn. I alle fall «dårlig» som i å bli tatt på senga av et spontant initiativ.

Jeg bruker si som min morfar om slike situasjoner der hjernen min jobber på spreng for å finne ut om det er noen jeg burde ha kjent igjen eller ikke. «Alle kjenner klovnen – klovnen kjenner ingen»

God torsdag godtfolk.

Nå har jeg snart et foredrag å holde.

24232271_10155265970653517_451908132618990547_n-723088624173161_10155263858018517_186468315827453407_o-2114440