Livsgleder "Joys of Life"

Alenetid og jul uten annet selskap enn meg selv

Kjære leser, i år skal jeg feire min første alene-jul på et tiår.

Det er ikke hver dag man møter utfordringer som utfordrer en som person, men når jeg skal være helt ærlig så er jeg litt spent på julen 2017. Jeg er spent på julen fordi det er nesten nøyaktig et år siden samlivsbruddet som avsluttet et par år med pendling mellom Norge og Spania for å se familien. Den pendlingen den tok nok livet av det meste. Også forholdet. Nå blir det kun meg alene i «Casa Kleiven».

Når det gjelder julen 2017, så er det første gang siden han ble født at jeg ikke er sammen med sønnen min i julen, og det blir veldig spesielt. Jeg har besluttet å rømme landet siden jeg ikke har han uansett denne julen, og blir dermed alene i huset mitt under Kanarisolen. Jeg vet ikke helt hvordan det blir, men jeg velger å møte utfordringen som jeg vanligvis gjør; Med tett kalender og lite rom for å måtte føle på alt som er galt. Ensomhet i julen er ikke kult  – det er galt. Så derfor har jeg valgt å gjøre julen 2017 til «Kleivens Booth-camp». Jeg har byttet ut dress og slips med treningstøy, og litt surfebrett. Jeg har avtalt surfe-timer med en lokal supersurfer. Jeg har også funnet en personlig trener som skal få kroppen min i enda litt bedre form, også har jeg mellom jul og nyttår valgt å gjøre kveldene til arena for å forbedre spansken min. Alt er egentlig satt sammen for å slippe å tenke, men samtidig hente krefter.

Jeg fungerer nemlig best når jeg gjør ting, og i all den tid jeg gjør fysiske ting så får hodet også hvile. Kanskje det er derfor jeg skatter trening og fysisk aktivitet så mye. Det er som om all energien jeg tar ut ved å trene eller bevege meg skaper rom for mer kreativitet, mer skaperevne og mer lyst til å lykkes med alt av prosjekter. Selv etter fylte førti er det nemlig lov å gi gass.

Det å gi gass på det fysiske i julen gir meg også bedre rom for refleksjon, og for å ta veivalg for 2018. Jeg vet at jeg trenger denne julen for å fordøye alt som året har gitt av sorger og gleder. Jeg vet at julen er min mulighet til å stoppe opp og ta bevisste veivalg, og da mener jeg på alle områder i livet. Alt fra yrkeslivet til kjærlighetslivet trenger litt rom for refleksjon, og med det sagt; la meg utdype!

Jeg skal ikke tillate meg selv å føle på ensomhet i julen.

Hverdagen i Oslo er et eneste stort «race», og så lenge resultatkravene alltid griper tak i en så blir det lite rom for hvile eller refleksjon. Hverdagen er bare til for å gjøre, prestere og levere. Nå er det første gang siden i sommer at jeg faktisk skal stoppe opp og titte på landskapet. Sist jeg stoppet opp hadde Norge aldri sett Svindeljegerne. Ikke hadde Norge kjennskap til at programmet fantes heller, og dermed blir det å gjøre seg opp en mening om eventuell mer svindlerjakt i 2018 på TV sikkert en del av julen det også.

I tillegg skal jeg la synke innover meg at jeg har lovet Gyldendal å skrive bok i 2018. Boken som kom til etter at en av landets største forlag tok kontakt med meg, og er en drøm på alle måter, men den skal også skrives og leveres.  Mye av løpet er dermed lagt for 2018, men på et område har jeg en jobb å gjøre.

Det viktigste av alt i livet er kjærligheten, og selv om jeg har en god ide om hvordan jeg vil ha den delen av livet så krever det både litt innsats, litt flaks og en god dose tålmodghet. Kanskje den finner meg og slår til som jeg håper i 2018?

Uansett område i livet så er det jo en ting som gjelder; Det er ikke lov å gi opp!

(Litt bilder fra livet på øya følger. Nå blir det mer av det samme i vente). Jeg frykter ikke det å være alene, men det hender at jeg frykter ensomhet, og den finner meg like ofte når jeg er sosial med mye folk som når jeg er alene.

God jul godtfolk! Ta vare på hverandre:)

20024133_10154889126853517_5254043952081533420_o-1-910881019983870_10154889113283517_1199230367497512188_o-458812419702776_10154868027153517_8930757170101268580_o-884677519957026_10154880822818517_7563547788496504273_o-859792420106686_10154907212423517_4799711430583538069_n-568698220258322_1865800237072579_1198841650350095531_n-7079074 close-up-ofsstaying-low-on-a-surfboard20229750_10154912007298517_5656454695162078823_o-63243644l3a0793-6260817 19983708_10154889007573517_4445146865334614500_o-7543223