Livsgleder "Joys of Life"

Å ta tøffe valg, eller å bli valgt bort – The Modern Corporate

«Om det er kjærlighet eller jobb»

På privaten ble jeg valgt bort. Hun ville ikke mer! Vi var ikke lenger meningen sa hun. På jobb tar jeg ofte de tøffe valgene som involverer andre, og jeg er ikke et sekund i tvil om hva som egentlig er tøffest. Hva som er viktigst i etterkant er også ganske klart for meg.

Som leder har jeg ofte måttet ta vanskelige eller upopulære valg, og med disse valgene følger konsekvenser. Det kan være at ansatte blir uten jobb. At noen får hverdagen sin totalt endret, eller at deres verden blir snudd helt på hodet. I mitt mandat som leder er mitt ansvar alltid først og fremst selskapet, og aksjonærenes verdier da det nettopp er dette jeg er ansatt for å ivareta. Like fullt er menneske-dimensjonen i næringslivet det jeg virkelig brenner for, og med dette følger også et ansvar og en god porsjon empati. Du kan ikke være  en god leder uten å forstå mellom-mennesklige relasjoner og dets betydning for et selskap, eller en organisasjon. Som leder forstår du dette – om du er typen som vil være «sjef» med stor «S» da er jeg mer tvilende.

Som leder har jeg alltid vært opptatt av at jeg selv ved tøffe valg har det enklere enn de som berøres av valget. Jeg har alltid vært klar på at de har lov til å reagere, over-reagere eller bli følelsesmessige. De er personer og individer som personlig berøres av mitt valg. Deres følelser er konsekvens av valg som de ikke selv har hatt. Derfor fortjener de også mer rom til å reagere enten det er gjennom sinne, sorg eller utblåsninger i ren frustrasjon. En leder skal være konsekvent og rasjonell. Den som trykker på knappen har tatt en beslutning og har hatt et valg – den andre har ikke hatt det samme valget.

Beslutningstakeren har ansvar for å holde ting ryddig.

Dette er selvfølgelig vanskelig i praksis, og følelser er følelser men det hjelper ikke å strekke ut en hånd om den bare er der for syns skyld. Det må ligge en konkret handling bak om en hjelpende hånd skal ha en funksjon.

Noe annet er å skape misforståelse og mer vondt.

Det skal være lov å være skuffa når ting ikke går som man hadde håpet. Det skal være lov å bli forbanna, og det å slenge med en dør, eller skrike om du blir avskiltet uten å selv å få ta del i valget er helt greit.

I næringslivet der har jeg selv både blitt avskiltet, og jeg har avskiltet andre. Jeg har fått sluttpakke, og gitt sluttpakker. Det er to tøffe situasjoner begge to, men den ene berører meg rent privat, og den andre kan gjøre meg trist fordi jeg har empati og medfølelse med den som kuttes. Det er ikke noen tvil om hva som er enklest.

I kjærlighet der finnes sjelden sluttpakker. Det eneste du finner der er masse følelser, og mye irrasjonelle valg som ofte baserer seg på et sammensurium av historikk, personkjemi, og utenforliggende forhold. Også i kjærlighetslivet har jeg opplevd å få rødt kort. Jeg har fått rødt kort og jeg har gitt rødt kort, men det jeg aldri har forstått er de gangene jeg har blitt dumpa, og deretter må trøste den som har dumpa meg.

Jeg trodde at jeg var inne i varmen men så sto jeg på gata igjen.

Om du drar sammenligningen til jobbrelaterte forhold så blir det omtrent som om du må trøste sjefen som nettopp har gitt deg sparken. Han har det ikke så lett stakkar. Nei, i kjærlighet så vet jeg at en ting gjelder. Enten må du gi personen du er med full tillit, og full inkludering. Du må gi alt 100%, og dere må ta verden som et team. Alternativet er sparken, og den kommer ikke som 50% stilling.

Om sjefen eller eks-kjæresten vingler i sitt valg, så kan det være forståelig men det er ikke akseptabelt. Har du fått sparken så kan du ikke neste sekund være litt inne i varmen. Du kan ikke være litt gravid heller.

Følelsen av å gå inn og ut gjennom en svingdør kan være ekstremt kvalmende. Spesielt om du må gå mer enn tre runder.

Det handler om å seile sammen, om å sette en kurs og stå for valget. Om vind og vær endrer seg så kan du ta mannskap ombord igjen, men av og så på til evig tid det går ikke. Av og på er et helvete, og som jeg bruker si til mine ansatte; Det nest beste svaret er nei. Kanskje er et helvete.

Nei, moralen i denne historien er enkel; Noen ganger trykker du på en knapp og tar et valg. Du er rasjonell når du gjør det, og valget er ditt. Da er det en ting som gjelder, og den gjelder enten det er jobb, oppdragelse av barn eller kjærlighet. Det eneste som betyr noe etter viktige valg er å være konsekvent. Stå for valget, eller re-evaluere og gi nye 100%. Det eneste som betyr noe er å gjøre det 100%. Skal du gå «all in» eller «all out». Skal du seile båten, eller hoppe i land.

Om du hopper i land, så kan du kanskje komme ombord igjen senere, men i livet finnes ingen garantier.

Your choice. Jeg seiler uansett!

Relatert

Share: