Livsgleder "Joys of Life"

100 prosent eller ingenting

«Hvor mange prosent innsats la du i din siste fiasko?»

Kjære lesere, i dag tidlig var jeg som vanlig på trening ved gymmet her nede på Kanariholmen. Det er noe eget med å starte dagen med en treningsøkt, og selv om jeg vanligvis foretrekker å trene om kvelden når kroppen er mer våken, så nyter jeg disse dagene med ferie-trening på morgenen. Det er liksom noe med å føle at jeg har gjort en innsats helt fra starten av dagen, og dermed sklir de ellers ganske så vanlige ferie aktivitetene bedre etterpå. Jeg tror egentlig at det handler om oppfylle min egen forventning til meg selv. Det å å holde grei form, og fysikk gjennom ferien. Det handler om egen velvære, og om å ta høstens mange gjøremål på alvor allerede når.

Tilbake til gymmet i Arguineguin….

Mens jeg trente slik jeg vanligvis gjør i dag tidlig, så kom det en kar bort. Han stoppet meg og spurte på et forunderlig sett hvordan jeg klarer å holde så høy intensitet når jeg trener. Svaret var som det er med alt i livet; 100% eller ingenting. Jeg har tidligere sagt at jeg kun er født med to gir i kroppen. Første gir og femtegir. Enten så er jeg i full fart eller så er jeg i hvilemodus. Hvilemodus er ikke for gymmet. Ikke er det for trening heller, og jeg ville aldri kunne leve med meg selv om jeg sløste bort tid på femti prosent innsats når det er hundre prosent som skal til.

Leksen om hundre prosent innsats lærte jeg tidlig i livet. Jeg hadde en drøm om å bli best i en idrett eller to. Å bli skikkelig god men dit kom jeg aldri og grunnen var at jeg altfor sent forsto at det er hundre prosent som gjelder om man skal vinne. Talent tar deg bare så langt.

Den samme mentaliteten gjelder på jobb, den gjelder når du treffer drømmedama, eller mannen og den gjelder når du skal ta egen helse på alvor. Om egen helse går dukken fordi jeg ikke holdt den i gang med den innsatsen jeg kunne så er det min skyld, Om jeg gjorde det jeg kunne så får gener, eller tilfeldighetene ta skylda, og når vi snakker om skyld.

I forhold til det meste i livet så har jeg lært meg at det å alltid gi 100% er den sikreste måten å slippe leve med anger. Slippe å lure på hva som hadde skjedd om jeg bare hadde prøvd litt hardere, eller litt bedre. Med mitt beste gjort så kan ikke engang jeg som min egen tøffeste kritiker forvente noe mer. Jeg gjorde det jeg kunne. Jeg satset det jeg klarte!

Når jeg da mislykkes så er det greit. Forklaringen blir så mye enklere om man vet at det lå en real innsats i å komme dit jeg ville komme. Omstendighetene ville det bare annerledes.

Det er så mye enklere å takle et nederlag om du la ned mer innsats enn noen kunne forvente. Da var det ikke meningen denne gangen, men neste gang:)

Når det gjelder prosjekter som involverer andre mennesker så har jeg lært at forventninger til innsats, og belønning er like ulike som menneskene er ulike i seg selv, men en ting er alltid felles uansett hvem vi snakker om. Vi lar oss ofte skuffe av egne resultater, og prestasjoner. Vi lar oss skuffe over egne valg, og vi elsker å drukne i selvmedlidenhet når ting ikke går som vi vil.

Den beste medisinen mot det hele er enkel, og den kommer til og med på blå resept. Den heter 100% eller ingenting. Om det er noe du vil ha så ta det ed 100% innsats. Om du ikke bryr deg så legg inn null prosent innsats å du slipper tenke på hva du skal bruke belønningen til. Taper du med 100% så kunne du ikke gjort noe mer. Med mindre du er en «blåst» paradise hotelldeltaker som tror at prosent tall over 100% eksisterer.

Om 100% ikke er godt nok da er ingenting godt nok.

Nei godtfolk, dagens lekse er følgende; Om noe er viktig så går for det. Om det er noe du vil ha så ta det. Om noe er ditt så sørg for å eie det. Alt starter ved 100%..

Den som intet våger – intet vinner!

20024133_10154889126853517_5254043952081533420_o-873497519983708_10154889007573517_4445146865334614500_o-6579967

100% insats tar deg til toppen av fjellet. 50% tar deg trolig bare halvveis.

19983870_10154889113283517_1199230367497512188_o-9534392