30 Responses

  1. Søtnosen
    Søtnosen
    at · Reply

    Spennende og mye bra info!

  2. Vibeke
    at · Reply

    Her var det mye bra info og objektivt skrevet! Dette var så saklig uttalt at selv de uten sykdommen vil kunne forstå noe av det vi som har sykdommen sliter med. Takk for at du deler denne infoen med oss :)
    Klem til deg fra meg <3
    Vibeke

  3. øyvind berntsen
    at · Reply

    Den var utrolig innformativ .
    kan fibromyalgi bli provosert ? : etter 12-15 år med kronisk kjeve/tann betennelse og leddbetennelse som ble «slått ned» for 3år siden , av tannlegen !! Der etter i min glede ble det fjelltur på Tenerife , 12 km. da begynte «galskapen» ,, det som skrives her er mer eller mindre synonymt med min kropp :-)

  4. Jan
    Jan
    at · Reply

    Mye interresant lesing og alt stemmer på hvordan man har d.
    Savner en ting og d er at man få diagnosen etter å ha vært gjennom en traumatisk opplevelse, eks. en ulykke. Jeg har selv vært igjennom dette og har fått diagnosen etter en sykkelulykke.

  5. Kalle Soligard
    Kalle Soligard
    at · Reply
    1. Saccrata
      Saccrata
      at · Reply
  6. Steinar Kristiansen
    Steinar Kristiansen
    at · Reply

    Ja, detter passer godt med de fleste symptomer og kasuser gjennom flerfoldige år for meg. Fikk diagnosen fibromyalgi for snart 20 år siden, men først nå begynner den å bli respektert blant leger og spesialister. Flott med folkeopplysninger.

  7. E
    E
    at · Reply

    Hei.

    Jobber som naturterapaut med spisskompetanse innenfor tradisjonell kinesisk medisin og har snakket med en del klienter som har fått påvist fibromyalgi. I en del av tilfellene så stemmer ikke diagnosen. Dette kan sees på blant annet tungediagnose, matintoleransetest og tannstilling (tannproblematikk) i en del tilfeller. Jeg kan gå dypere inn i noen av de overnevnte emnene hvis det er ønskelig. For dere som har fått påvist fibromyalgi så vil tungen se mørke rød ut, røde knopper mellom tungespiss og midten. Lett orangefarge sider, spesielt på høyre side, ingen belegg og mange fissurer som minner om isflak. Tungen er et speilbilde på en del ting som foregår i menneskekroppen.
    Jeg håper noen av dere som har fått påvist dette prøver å oppsøke en god naturterapaut for urtemedisinering etc., og ikke kjemiske medisiner som er med å ødelegge kroppen mer. (ikke alle)
    Kosthold er utrolig viktig for at kroppen skal få lov til å helbrede seg selv, det er det den er skapt for.

    Lykke til :)
    E

  8. wibecke
    wibecke
    at · Reply

    Her beskriver du HELE livet mitt.. og sette ord på ting.. slik andre kan sette seg inn i hva det vil si å ..ha en usynlig sykdom.

  9. wibecke
    wibecke
    at · Reply

    Du beskriver ALT her.

  10. Bent Olsen
    Bent Olsen
    at · Reply

    Hei der, jeg har i den senere tid lurt litt på om det kan være fibromyalgi jeg kan ha. Har i 15-20 år nå gått rundt å verket i kroppen. Fingrene kan nesten ikke røres på morgenen, generelt stiv i kroppen spesielt om morgenen og har ellers mange av de symptomene som beskrives for sykdommen. Legene har hatt mistanke til bechterews, reiters syndrom osv, men ingenting vises på blodprøver eller andre undersøkelser. Når jeg ser på disse tenderpunktene er jeg litt mer usikker, men noen få av de har jeg utslag på. Har derimot et punkt i nedre del av ribben midt i forkant som gjør utrolig vondt, og når det er på det verste er det vondt bare å puste. Har gått så mye til lege de siste 15 årene nå, så jeg har ikke turt å foreslå om det kan være dette jeg lider av, så jeg ville høre med deg før jeg tok det opp med legen. Kan man ha fibromyalgi uten at disse tenderpunktene slår ut på så mange plasser?? Når det gjelder søvn kan jeg ikke huske siste jeg sov godt og en hel natt, og føler meg alltid veldig sliten og blir lett irritert. Når jeg ser på alle de punktene som er nevnt ovenfor kjenner jeg meg igjen i veldig mange av disse, men er som sagt litt usikker på alle disse tenderpunktene. Hadde vært veldig fint om du hadde hatt tid til å sende meg et svar på hva du tenker om dette. Mvh Bent

  11. Julie Santos
    Julie Santos
    at · Reply

    I am recently diagnosed of having fibromyalgi. Actually it was just a confirmation to former disgnosis in yr 2000 after my first muscle locked attacked but never had treatment until it got worst. I felt I wasn’t been heard and believed. I was even misdiagnozed of having epilepsy when I don’t really have. Now I’m tottaly disfunctioning. What are my rights to complain? Where can I go for treatment just to ease the terrible pain? Thank you for any help you can give and thank you for your article…very informative! Best regards, Julie

  12. ole jonny
    ole jonny
    at · Reply

    sjøl om man har alt dette så er det veldig vanskelig og få en lege til og tro att du har fibromyalgi.så lenge dei ikke finner it noe på ei blodprøve hva skal en gjøre

  13. Helene
    Helene
    at · Reply

    Jeg tror jeg har det. Føler meg helt truffet! Det var veldig masse bra info og jeg ble letta! Dette går over ikke sant? Takk

  14. Wanya Valkyrie Drage
    Wanya Valkyrie Drage
    at · Reply

    Hei!

    Fint innlegg! Vil bare si at ny forskning viser at FM antagelig skyldes en betennelsestilstand i sentralnervesystemet, og at det kan vises på MR. Det er med andre ord en autoimmun sykdom akkurat som alle andre revmatiske sykdommer. Jeg har selv fibromyalgi, men har heldigvis en del nesten symptomfrie perioder. Det er dog et helvete i de dårlige periodene.

  15. Hege
    Hege
    at · Reply

    Hei

    Oi her har du virkelig skrevet om meg. Og dette er første side jeg virkelig kan kjenne på at alt stemmer.
    Jeg hater virkelig denne sykdommen, den har kontrollen på livet mitt og ikke omvendt. Hater og ikke ha overskudd eller sove godt noen gang. Kan ikke huske selv. Har slitt med dette siden tennårene men den gangen trodde dem meg ikke så jeg trodde jeg var lat da. Men heldighvis for å si det sån er jeg glad jeg har fått diagnosen i voksen alder. Jeg har blitt trodd til slutt. Det er en seier i seg selv det for meg..

    Mvh Hege

  16. Bjørn
    Bjørn
    at · Reply

    Hei
    Å finne slik informasjon om fibromyalgi der symptomene stemmer godt overens med plagene en har er godt for de som plages med dette.
    Bare det å kunne bruke ordene i beskrivelsen av smertene hjelper for mange.
    Jeg kjenner på disse symptomene selv hver eneste dag. Selv når jeg reiser bort. Ikke fordi jeg selv har vondt og kan stilles diagnosen, men fordi jeg er er nært knyttet til ei med fibromyalgi. Kjæresten min ser helt normal ut. Hun har faktisk utseende med seg i stor grad. Ei virkelig pen og søt dame. Ei som kan gli inn i folkemengden som helt normal.
    Men dessverre har hun fibromyalgi. En kan vel si at hun har det helt uten tvil. Alle andre kan tro at hun ikke har det, men vi vet. Hun vet det og vi nærmeste vet det.
    Å være kjæreste med ei som har fibromyalgi er nesten som å ha det selv i mange tilfeller.
    Her snakker vi om å ha en balansegang i alt en foretar seg døgnet rundt. På gode dager skal man ikke presse for hardt på for å motivere til aktivitet, men man skal likevel prøve å få litt sosialt samvær og litt mosjon for å ikke stivne helt. Samvittighet er et stikkord som hopper frem og tilbake døgnet rundt. Hun skal ha god samvittighet og jeg skal ha det. Jeg må ta de tunge løftene, handle på butikken, få barna på trening, være med på dugnader m.m. Men jeg kan likevel ikke ta fra henne gleden med å selv være med på å delta på slikt. I blant går det helt fint, men andre ganger går det ikke i det hele tatt. Hodet hennes vil, men kroppen nekter. Da må jeg vise forståelse. Forståelse for at det ikke går, men likevel forståelse for at hun vil. Jeg må sette pris på at hun vil, og jeg bør helst vise det. For min egen samvittighets skyld og for at hun skal fåå et løft fra sin dårlige samvittighet. Jeg må vise at jeg faktisk vet hva fibromyalgi er. Jeg må vise forståelse for at det går opp og ned her i livet. Bare i mye større grad for henne enn mange andre. Jeg må motivere, trøste, la henne ta i et tak selv, se henne feile og se henne mestre. Jeg må være der for henne.
    Når jeg reiser bort vet jeg at hun ikke liker det. Hun har jo ikke tro på seg selv. Det er svært få med fibromyalgi som har det. Når en ikke har tro på seg selv blir man sjalu. Man lurer på hvorfor noen vil være sammen med seg når alt bare er dritt. Man sier det ikke til kjæresten sin, men det vises at en tenker slikt. Når en virkelig begynner å kjenne en person med fibromyalgi lærer man seg å se når det går opp og ned psykisk. Som pårørende skal man jo være psykolog. Man skal forstå. Å forstå og å vise at man forstår en med fibromyalgi er ofte det som skal til for at hun ikke skal falle helt ned i kjelleren. Men på en annen side forstår jeg jo ikke. Jeg har ikke kjent på det hun kjenner rent fysisk. Jeg vet ikke annet enn hva hun forklarer. Noen ganger kjenner jeg igjen hva hun beskriver, men jeg kan ikke si at jeg har plagdes med dette. Et eksempel er når du skal klø deg på armen eller ryggen. Så brenner det. Det svir så en må holde forsiktig på stedet til det etterhvert går over. Dette plages hun med ofte. Nesten daglig. Jeg har opplevd det én gang. Det gjør at jeg kan forestille meg hva som skjer. Men jeg kan ikke på lik linje med henne sette meg inn i hvordan dette føles når det skjer flere ganger for dagen i lange perioder. Jeg kan ikke kjenne på følelsen av å være utslitt etter en lang natt søvn når det skjer hver dag. Jeg har og vært trøtt og sliten, men jeg henter meg inn igjen. Hun henter seg inn i gode perioder. Kanskje bare en dag så er det tilbake igjen.
    Jeg har litt allergi. Merker det når jeg spiser brød eller drikker melk. Blir litt dårlig i magen. Hun gjør og det. Bare at hun ikke blir helt bra i magen. Å spise riktig for en med fibromyalgi er en rebus uten løsning. Kan gå fint mange dager, men langt fra alle. De som har faste daglige rutiner kan gå på do nesten når de ønsker det. For en med fibromyalgi er dette et helvette. Hun har vindt i magen, men ingenting kommer ut. Følelsen for at det skal komme ut er der, men ingenting skjer. Selvfølgelig synes jeg synd i henne. Det er ikke godt å måtte på do uten at en kan gå dit. Hvor bra kan det være å sitte på do med samme følelsen.
    Som jeg skrev tidligere kan en se på henne når det går opp og ned. Når hun er oppe har hun stelt seg på håret, tatt på litt maskara, smiler og vil gjøre mest mulig fordi det er litt ekstra energi på plass. Hun er verdens beste kjæreste og kan til og med være med på litt hygge på kammerset. Hun ser fremover og legger planer. Ikke så langsiktige for hun har en del erfaringer. Men hun føler seg pigg nok til å planlegge morgendagens aktiviteter. Dagen etterpå kan hun være nede. Gjerne helt nede. Jeg har vært på jobb og kommer intetanende hjem til henne. Hun hadde ikke energi til å gjøre noe som helst. Hun har fått mat i barna og sendt dem på skolen, men deretter har senga vært eneste plass som har vært mulig å oppholde seg i.
    Hun har dårlig samvittighet. Hun har ikke engang lagt maten tilbake i kjøleskapet. Jeg må være forståelsesfull. Jeg er jo det. Jeg liker å tro det værtfall. Det er ikke så enkelt å være pårørende til en med fibromyalgi. Om det er kjærest eller sine egne barn.
    Jeg har gode mistanker til hva som kan forårsake at hun har fått det. Jeg bruker å tenke at vi i utgangspunktet har alle sykdommer i oss, men det skal noe til før de bryter ut. Det må trigges. Alle har fibromyalgi latent i seg, men det skal noe til før det bryter ut. Slik tenker jeg det og er med ADHD, MS, ME, i forskjellig grad. Noe er arvelig og noe er miljøbetont. Noen er lettere eksponert enn andre. Ille kan det være uansett. Om du er pasient eller pårørende.
    Slik jeg har sett det i mitt tilfelle er psykisk belastning over tid det som har trigget frem fibromyalgi hos min kjære. Vil tro at en akutt hendelse og kan drive det frem. En overbelastning av nervesystemet. Det kan føre til alle slags sykdommer.
    Det som er sikkert er at jeg som pårørende har en stor jobb. En jobb jeg er glad i. En jobb jeg elsker. Kjæresten min. Jobben er ikke alltid hyggelig, men hvilken jobb er vel det? Hun gir meg så mye at selv de lengste perioder med nedetid blir dekket opp av min kjærlighet til henne. Jeg må innrømme at jeg synes hun er heldig som har meg. Hun kunne sikkert ha funnet en som er bedre. Jeg har ikke alltid gjort alt rett. Jeg vil fortsatt feile. Men jeg er der for henne. Jeg vil forstå henne. Jeg elsker henne og jeg vil at selv om hun kanskje aldri blir frisk fra dette, så skal jeg gjøre mitt beste for at hun skal ha det bra. Fibromyalgi må hun lære seg å leve med. Det må jeg og. Barna må leve med det. Naboene og vennene våre. Vi må kunne forklare hva som er årsaken til at hun ikke kom i dag. Uten skam. Vi må fronte sykdommen eller syndromet fibromyalgi som en helt normal sykdom. På lik linje med andre sykdommer. Vi må nesten fortelle at den er et usynlig monster som spiser opp glykogenet i blodet slik at det ikke finnes energi i en celle i kroppen. For det er det den er. Vi kan ikke forklare det slik, for da tas det ikke særiøst, men vi kan sammenligne det med total utmattelsessyndrom. (ME). Det har ganske mange hørt om. Fibromyalgi kom ut på feil måte. Det ble satt som diagnose på dem man ikke kunne finne andre diagnoser til innenfor denne sjangeren. Et hypokondersyndrom. Et syndrom for de late. En unnskyldning for å være lat.
    Det skulle fått et nytt navn. En ny beskrivelse. En informasjon som folk flest forstår. Et navn som folk kan uttale uten å ha lest seg opp på det. Artrose er det mange som vet hva er. Hvorfor så lav viten om fibromyalgi? Hvorfor skal det være en skam å ha det? Hvorfor så udefinerte symptomer? Fordi det er slik sykdommen er. Den er litt udefinerbar. Kanskje den til og med har mange typer under seg. Fibromyalgi 1 og fibromyalgi 2. Kanskje 3 og 4.
    Å forstå en med fibromyalgi er i utgangspunktet ikke enkelt, men det hjelper veldig godt på å prøve.

  17. Bjørn
    Bjørn
    at · Reply

    Hei

    Jeg lever med fibromyalgi hver eneste dag.
    Jeg kjenner på det enten jeg er hjemme eller reiser bort.
    Når jeg er hjemme gjelder det å tilpasse hverdagen på best mulig vis slik at den ikke skal være så synlig.
    Når jeg drar bort må jeg og tenke på hvordan den skal takles.
    Nei, jeg har ikke fibromyalgi, men jeg lever med den. Når jeg sier den er det fordi den er en del av meg.
    Min kjæreste har fibromyalgi og jeg har lært meg å leve med den. Hun hadde den da jeg ble kjent med den, og hun har og lært seg å leve med den.

    For min del er det mange tilpasninger som skal til som pårørende til ei med fibromyalgi.
    Den er et monster som lever i kroppen til min fantastiske kjærest. Den lever sitt eget liv og kommer frem når man minst ønsker det. Den kan være der lenge. Som regel er den der lengere enn den er borte.

    På gode dager gjelder det å tilpasse. Tilpasning er stikkordet når det gjelder monsteret. Vi tilpasser dagen ettersom monsteret er der eller kan komme frem. På gode dager gjelder det å være aktiv, men ikke så aktiv at dagen derpå blir spist opp av monsteret.

    Fibromyalgi er en sykdom, et syndrom eller et helvette. Det er ikke så nøye. Vi må leve med det. Tilpasse oss. Jeg må tilpasse og hun må tilpasse. Barna må tilpasse og naboene… Naboene må vite om den. Det var litt skam for hennes del i starten, men når man prater med sine venner og nærmeste om den så blir det bedre.
    Fibromyalgi er en skam. Det er et monster man ikke vil vise. Det er et monster som ikke vises. En sykdom uten de store sykdomstegnene.

    Det er mange med fibromyalgi som skulle ønske at det vistes på utsiden. De er redde for å bli stemplet som hypokondere. Alt er en kamp. Hvorfor skal de forsvare hva fibromyalgi er? Det er jo så komplisert.

    Som jeg sa så lever jeg med det hver dag. Enten jeg er hjemme eller bortreist på jobb.
    Når jeg er hjemme kan vi ta det fra starten av dagen.

    Vi står opp. I alle fall gjør jeg det. Hun også om hun klarer det. Om det finnes et snev av energi. I blant er det sånn at hun må stå opp for å gi barna mat fordi jeg har startet arbeidsdagen klokka seks.
    Jeg ser det an. Hun ser det an. Hvordan er ståa? Et spørsmål som kommer opp flere ganger for dagen.

    Er hun «nede» kan jeg glemme at hun står opp før utpå dagen. Og når hun står opp er det ikke mye å hente.
    Er det helg og hun er «nede» er det fint om jeger hjemme. Da får barna oppmerksomhet og aktiviseres.
    Er hun «oppe» er det greit, for da er hun verdens beste kjæreste, mor, husmor og arbeidsjern.
    Det er slik at hun må bremses litt dersom hun har et stort prosjekt på gang. Sliter hun seg ut er hun «nede» så lenge etterpå. Da snakker vi dagesvis. «Oppe» vil si at hun har en bra dag. «Nede» vil si at hun har en god dag.

    Litt mer sånn praktisk om hva som oppleves:
    Å bli berørt og koset med liker de aller fleste. Også kjæresten min. Hun blir bekymret om jeg ikke skulle klemme og kysse henne. Men noen ganger svir det. Knør jeg henne på skuldrene eller klør henne på ryggen, så kommer det en brennende smerte. En som varer lenge etterpå. Heldigvis ikke så ofte, men det skjer når en minst venter det.
    Går vi tur, noe som virker veldig oppfriskende, kan det plutselig bli som om hun har gikt. Knær og ankler blir motvillig og det kjennes ut som det står kniver i dem. Ikke alltid selvfølgelig. Vi har noen gode turer og. Der alt er vel til og med når vi kommer hjem.
    Så var det praten med middagsbordet. En med fibromyalgi er ikke nødvendigvis ordblind eller dyslektiker. Men det er svært vanskelig å huske navn og ord i blant. Så vanskelig at hun blir irritert. Det har ikke alltid vært sånn. Det ble sånn etter at hun ble syk.
    Videre er det slik at når hun har sendt barna på skolen på morgenen og jeg har dratt på jobb, så vil det alltid være et spørsmål om hva man kommer hjem til. Det har skjedd at hun har smurt matpakke til de små og fått i dem frokost og så gått rett i seng igjen. Når jeg kommer hjem er hun enda i senga. Hun hadde ikke energi til å legge maten tilbake i kjøleskapet. Eller så kan hun ha bakt brød, hentet inn ved, vært på butikken, vært på kafê eller andre koselige ting. Det vet man aldri med henne.
    På ettermiddagen når barna kommer hjem kan middagen være ferdig. Hun har laget de lekreste retter. Eller så har jeg lagd det. Jeg liker å lage mat, så det går fint. Når vi begge er hjemme i helgene prøver vi å lage mat sammen. Rydder ilag etter middag og ser på film med barna.
    I blant er barna på overnatting hos besteforeldre. Da pleier vi forsiktig å planlegge et glass vin eller to.
    Noen ganger klarer hun et glass. Andre ganger kan vi sitte å kose oss hele kvelden. Dagen derpå er like uforutsigbar, uavhengig av om hun har drukket en slurk eller ei flaske.

    Videre er vi sikker på at kostholdet har mye å si for hvordan dagene skal bli. Hun spiser sunt og godt.
    Ikke er hun tynn og ikke er hun tykk. Helt normal og pen. Virkelig søt når sant skal sies.
    En dag virker det som hun er allergisk mot brød og en annen dag er hun allergisk mot frukt. Det er ikke godt å si. For en med fibromyalgi er det ikke bare formen som er uforutsigbar. Å gå på do er for oss friske noe som kan trenes. Jeg har f.eks ikke noe problem med å gå på dritern hver morgen før jeg drar på jobb. Hun må på dritern halve dagen i blant og ingenting skjer. Det er som å måtte på do uten å ha et tilgjengelig, bare at hun sitter på det å venter på at noe skal skje. Vondt i magen uten å få noe ut.

    Samvittighet er og noe som spiller inn i denne sykdommen.
    Når jeg sier at jeg lever med fibromyalgi når jeg reiser bort er det fordi hun ikke har særlig god selvtillit. Det er få med fibromyalgi som har det. Hun er sjalu. Hun tenker at jeg må kunne finne noe som er mye bedre enn henne. Det er nok helt vanlig når man føler seg som en dritt. Mange med fibromyalgi føler seg som en dritt. Det kan være litt slitsomt. Det er og slik at når jeg kommer hjem etter noen dager, så er det umulig å vite hvordan hun har det. Hun kan ha sendt melding om at hun ikke er helt i form. Da vet jeg at hun ikke er i form i det hele tatt.

    Så føler hun seg ikke nyttig. Mange som ikke er i arbeid sliter med dette. De føler ikke at de bidrar til at samfunnet går rundt. Er en i arbeid har en og et sosialt nettverk rundt dette. Det har ikke hun. Hun har familie og venner så det er ikke helt galt. De vet at hun har fibromyalgi. De kan ikke nødvendigvis uttale ordet, men de har forstått at det er en vanskelig sykdom. Den er jo nokså ukjent. Egentlig skulle fibromyalgi hetet noe helt annet. Den skulle hatt et navn som hadde vært greit å uttale og greit å lese om for de som er interessert.

    Tilbake til hverdagen.
    Når natta nærmer seg er det i blant godt å ha seg litt. Det er og avhengig av formen. I blant føler jeg at hun er med fordi hun vil tilfredsstille meg, ikke fordi hun har det godt. Det merkes når hun har lyst. Da er det noe helt annet. Jeg kan jo ikke presse meg på heller. Det kan være perioder at det blir lite av den slags.

    Ellers er det samvittighet som styrer. Hun har ikke samvittighet til å være dårlig og styrer mye mer enn hun har godt av. I blant er det jeg som gjør så veldig mye ekstra fordi jeg ikke vil at hun skal slite seg ut. Da får hun og dårlig samvittighet. Det er en balansegang innen denne sjangeren som er vanskelig å tilpasse fra dag til dag. Men det er viktig å prate om det. Det er viktig å se signalene før det bryter ut. I blant er hun frustrert. Jeg skjønner henne godt. Jeg blir og frustrert.

    Årsakene til utbrudd av fibromyalgi kan være flere, men vi tror at traumatiske opplevelser som er sterk eller langvarig kan være med på å trigge det frem. Likt med andre sykdommer og syndromer.

    Selv om vi har dårlige dager, og at det er i perioder er få gode dager så tar vi vare på de gode. Hun kan gjerne tro at jeg vil finne en annen, men det gjør jeg ikke. En god dag med henne dekker over hundre dårlige.
    Jeg elsker henne høyere enn hun hater sykdommen sin og jeg vet at hun elsker meg. Det er det som betyr noe.

    Vi lever i håpet om at det blir bedre, men vi gjør det beste ut av dagen slik det er nå. <3

  18. Cecilie
    Cecilie
    at · Reply

    har 42 av 43 på symtomlisten, Jeg gnisser ikke tenner, tror jeg.
    Har fått diagnosen, men føler at selv om jeg har alle disse plagene føles det bogus ut siden tideligere fikk mange diagnosen når legene ikke visste bedre. Jeg har ikke fått ufør, fikk avslag fordi jeg ikke har gjennomført hva legen kunne anbefale, noe hun sa var mer lære å leve med greie. Greia med meg er at jeg blir dårlig når noen trykker på meg, har hatt vondt i hofte etter ett fall på isen i januar, legen klemte på muskelfestene og dagen derpå kunne jeg nesten ikke gå, i 2 dager nå har jeg vært helt vrak og er så trøtt at jeg e r helt i ørska, trener jeg blir det det samme, står jeg i ett varmebasseng i en time, er jeg invalid når jeg skal ut igjen. Blir jeg sint får jeg feber, og jeg har en eks som får ventilene mine til å ryke både titt og ofte…. kan ikke drikke en øl uten å få en hangover som tilhører en fyllekule ut av en annen verden , og det før jeg er ferdig med en øl… blir jeg stresset eller redd eller sinna , blir jeg nummen i nesa og området rundt der. og så kommer migrenen og feberfølelsen, helt vrak. Så lei av å ikke å få sove, ca 3 timer pr natt og jeg er ikke engang i dyp søvn, får med meg alt som skjer, og de velmenende rådene om at jeg ikke skal sove på dagen, av og til må jeg det om jeg ikke skal dø. Føles ihvertfall slik, ut. Er så inni helsike lei av å ha det slik, og legene krever meg inn i behandling og disse stedene avbryter fordi jeg blir værre og sengeliggende og enda gir de seg ikke. Lei av å være syk, lei av å sloss med NAv. Håper forskning fører frem og det faktisk kommer en løsning for oss som er pillråttne :-(

Leave a Reply